Vi fotografer må til en viss grad forstå psykologi for å kunne lage gode portretter,- for på den måten får vi det beste utgangspunktet for å forstå hvordan den som skal portretteres ønsker å bli fremstilt. Dette er så førende for videre valg av posetur, det fototekniske og belysning. Jeg lar meg fasinere av portretter, mest av alt fordi de på mange måter reflekterer noe i meg selv. Deres representasjoner og tolkninger, atypiske eller typiske, gir koblinger til egne opplevelser og relasjoner opp gjennom livet.

Denne gangen har jeg fått med meg herlig Inga inn i studio. Hun er et av de ivrige ungdomsmedlemmene i den lokale fotoklubben, så jeg vet godt hvor kapabel hun er bak kamera. Det viser seg at hun presterer på den andre siden av kameraet også. Vi bruker studio til Kile Design i Arendal som er et godt utrustet studio med gode Elincrom lys, lysspredere og god plass. Særlig takhøyden er god,- i dobbelt forstand. Inga er ei tenåringsjente, som bak sin litt beskjedne fremtoning, også har en voldsom råskap og tøff adferd som vi ville ha frem.

"Hidden beauty"
Leica S + 70mm Summarit
f/4@1/125s ISO100

Med forholdsvis lyst hår og mørk sort skinnjakke var det naturlig å plassere henne foran en mørk bakgrunn, men da med noe sidelys slik at ikke jakken og bakgrunnen skulle gro igjen. Sidelyset kommer inn fra hennes vestre side, og kilden er en vertikalt stående softboks med grid påmontert. Hovedlyset er en på innsiden av en stor dyp octabox, som er plasset forholdsvis nære Inga. I dette studioet er både vegger, gulv og tak hvitt slik at det sjelden er nødvendig med reflektor for å løfte skyggepartier.

Som alltid i studio så fotograferer jeg i såkalt “tethered” modus. Altså kobles kamera til en laptop slik at både jeg og modell kan se bildene fortløpende. Det er en enkel måte å sikre at fokus er korrekt, eller for den sags skyld se at hår og annet rusk ikke er sjenerende. Slike små detaljer er neste umulig å se på den lille skjermen bak på kameraet.

Capture One 20

Tethered modus, der Capture One fungerer som bildebibliotek, post-prosessering og visning.

Leica Image Shuttle

Nødvendig programvare for lagring til spesifikk "hot folder" mappe på laptop.

Hot Folder

Capture One konfigureres til å hente bilder “hot folder” mappen, som er den samme som Leica Image Shuttle lagrer til.

Visning

Bildene vises fortløpende på skjermen i 100% oppløsning. Overføringen tar ett par sekunder.

I mange år har jeg sverget til Capture One for post-prosessering og visning av bildestrøm rett fra kamera. Det gjør i prinsippet det samme som Lightroom, bare mye raskere. Ulempen er at det ikke har direkte støtte for Leica S. Capture One er utviklet av den danske produsenten av mellomformat kamera, Phase One, og det er kanskje ikke så rart at de vil holde Leica litt på avstand. Løsningen min er derfor å installere Leica Image Shuttle 3 på laptop`n der denne konfigureres til lagre bildene i en definert mappe. Deretter settes Capture One til å hente bilder fra en såkalt “hot folder”, som er den samme mappen som Leica Image Shuttle lagrer til. På denne måten presenteres bildene fortløpende etterhvert som hver eksponering blir overført til laptop`n. Overføringen tar ett par sekunder, noe som er 2-3 ganger raskere i forhold til å bruke Lightroom.

"Warrioress"
Leica S + 70mm Summarit
f/4@1/125s ISO100

Post-prosessering og RAW-konvertering er gjort i Capture One 20. Noe etterbehandling er gjort i Photoshop 2021, mens all fargejustering (color grading) er i sin helhet gjennomført i Capture One 20,. Capture One er et program som har mange likheter med Lightroom, men som har en overlegen styrke i lag-håndtering, men først og fremst den gode prosesseringen av RAW-filene. Les mer om Capture One her.

Hele arbeidsprosessen har jeg tidligere beskrevet her.

"Passionate"
Leica S + 70mm Summarit
f/4@1/125s ISO100

Det å transformere en idè til å bli et fotografi krever at man behersker alle disipliner og overganger; det fordrer full forståelse av teknikken i kameraet, god kunnskap om lys og komposisjon. Vi må ha et bevisst forhold til teknikk og valg, for alle valgene setter sitt avtrykk. Og når motivet er fanget på minnekortet så kreves det gjerne litt jobbing med etterbehandling av bildene på en datamaskin, med de datatekniske utfordringer det kan by på. Det er lite tvil om at fotografering er en aktivitet som krever god innsikt innen mange disipliner. Derfor er også fotograf et respektert yrke med dertil egen utdanning og fagbrev.

Et godt fotografi kommer innenfra
Når et fotografi skal lages så er det umulig å få det 100% riktig på første forsøk. Erfaring kan hjelpe noe, men det er nå engang slik at jo mer erfaring en har, dess høyere legges også lista for hva en selv anser som et godt resultat. Jeg blir aldri utlært,- og på den måten blir også fotografiene bedre over tid. Det var en åpenbaring den dagen jeg forsto at et godt fotografi skapes av lidenskap og tanker om hva en skal presentere, og at kamera og alle objektivene vi har med oss kun er verktøy for å fange lys. Så enkelt.

Dessverre er også teknikken det største hindret for å lykkes da det kreves så mye for å frikoble seg mentalt fra verktøyet slik at øyne og hode kan jobbe med å finne de riktige elementene å fotografere. I det rette lyset. Til rett tid. For et godt fotografi kommer først og fremst innenfra!

"Surreptitous" (Gullmedalje Vizuals Souls FIAP, India 2019)
Leica S + Summarit CS 120mm

Kvantiet eller kvalitet?
De som betrakter bildene mine er helt prisgitt hva jeg velger å presentere; allikevel velger jeg stadig vekk å vise frem arbeider som er under par, oftest fordi jeg til tider har vært litt for opptatt av å få bevegelse på de sosiale mediene. Eller enda verre, det har også hendt at jeg har presentere flere bilder av det samme motivet der alle er dårligere enn det jeg selv mener er egen standard for kvalitet. Og her er vi mange i samme båt, for daglig er vi alle et offer for en endeløs strøm av bilder som flyr forbi i de sosiale mediene.

Fakta er at et større antall bilder aldri blir memorert hos betrakter, i hvert fall ikke så lenge serien mangler vesentlige forskjeller i motivet eller har en distinkt forskjell i visuell stil fra bilde til bilde. Av denne grunnen innførte jeg en enkel regel for meg selv, nemlig av min portfolio skal bestå av 42 bilder. Tas ett inn, må ett ut. Ingen ting er tilfeldig, for 42 er svaret på det ultimate spørsmålet om livet, universet, og alt annet (ref. Hitchhiker's Guide to the Galaxy). Som utdypes med at for å forstå svaret, må man forstå spørsmålet.  

Denne bevisstgjøringen har resultert i gradvis økt kvaliteten over tid. Kvalitet er forøvrig en ullen måleenhet, så i praksis vil det si at de siste bildene har fått bedre resulatater i konkurranser, flere salg og til høyere pris.

"Båtslipp"
Leica S + Summarit CS 35mm

Den evige runddansen
God arbeidsflyt og kunnskap om de verktøyene en bruker er vesentlig for å kunne jobbe effektivt, samtidig skape gode resultater. Verktøy er i denne sammenheng både fotoutstyr, datamaskinen og programvare for etterbehandling. Når jeg selv begynte å fotografere var det mye jeg lurte på i forhold til dette med arbeidsflyt, bearbeiding av bilder og hvordan de burde lagres. Hva var "best practise der ute? Etter mye prøving og feiling har jeg landet på en arbeidsprosess som fungerer godt for meg, med et minimalt antall steg som er raske og enkle å gjennomføre. Hele arbeidsprosessen har jeg tidligere beskrevet her: ARBEIDSPROSESSEN

Når det ferdige fotografiet er presentert, ender syklusen,- eller kanskje den starter? Eget resultat studeres og det måles opp mot ideen jeg hadde før bildet ble tatt. Det aller viktigste er selvfølgelig at jeg selv er fornøyd. Er jeg ikke det, så er det viktig å merke seg hva som kan gjøres bedre neste gang, for så å kunne korrigere seg inn mot eget mål. Nå er jeg i en fase der jeg er opptatt av at det ferdige resultatet skal vekke engasjement hos betrakteren, slik at vedkommende stanser opp for å reflektere. Tidligere ønske om å dokumentere gjennom fotograferingen er sterkt erstattet med et stort ønske om å skape refleksjon. For et fotografi kan være så veldig mye mer en en kopi av virkeligheten.

Bildene i artikkelen er alle et resultat av planlagt teknisk gjennomføring med liten grad av spontanitet. Jeg visste hvorfor jeg trykte inn utløseren, og jeg visste hva slags fotografi jeg ville skape.

"Rhythm" (Gullmedalje Vestkysten Fotokamp, Norge 2019)
Leica S + Summarit S 70mm

I grove trekk kan man skille bildeformater i liggende-, stående-, og kvadratisk format. Valg av format er retningsgivende for bildets komposisjon, men kan også påvirke hvordan betrakter oppfatter innholdet i bildet. Denne artikkelen omhandler det kvadriatiske formatet, et format som har inspirert meg i lang tid,- lenge før Instagram gjorde det populært igjen. På 1960-tallet var 6x6cm analog film det mest populære formatet for profesjonelle fotografer og flere mener fortsatt at det kvadratiske formatet er mer intellektuelt og utfordrende enn rektangulære formater. Det kvadratiske formatet er på mange måter også et enklere format da en aldri trenger å ta noen avgjørelser i forhold til om en skal ta bildet med kameraet i vertikal eller horisontal stilling. Det kvadratiske formatet har samme høyde som bredde (forhold 1:1), altså har ikke formatet noen bestemt retning og diagonalen er 45 grader. Selv uten innhold oppfattes det kvadratiske formatet som avbalansert og rolig.

Med digitalkamera og den digitale arbeidsprosessen kan vi nå beskjære, eller "croppe" bildet etter at vi har tatt det. Men, siden bildeflatens diagonale vinkler endrer seg med formatet så er det fornuftig å tenke bildeformat før bildet tas. Se også illustrasjonen til høyre der liggende 3:2, stående 2:3 og kvadratisk format er satt opp for sammenligning.

I motsetning til det stående- og liggende formatet, der man vanligvis følger sterkt etablerte regler for komposisjon, står man friere når det gjelder komposisjon i det kvadratisk format.

Den vel etablerte regelen «rules-of -thirds», der hovedmotivet plasseres en tredjedel fra billedrammen, blir mer eller mindre irrelevant når man plasserer det samme motivet på innsiden av den kvadratiske rammen. Komposisjon med motivet i senter, eller helt ut på siden, kan være vel så effektivt. Kvadraturen kan også være med å fremhever formene i motivet, for der øynene følger fra kant til kant på rektangulært format, vil de som oftest bevege seg i ring om det samme bildet beskjæres innenfor en kvadratisk ramme. Dessverre mangler majoriteten av digitalkamera mulighet for forhåndsvisning i kvadratisk format, slik at resultatet må visualiseres og planlegges for før man eksponerer.

Leica M9 + Leica Summicron ASPH 35mm
f/11@1/750s ISO100

Leica S + Summarit 70mm ASPH. f22@30sekund ISO100, ND 6 filter.

Dette er en av de mest avfotograferte steinene på Tromøy. Den ligger rett ved Bjellandstrand gård. Jeg har tatt bilder denne utallige ganger, men jeg har aldri vært fornøyd med resultatet. I det normale 3:2 formatet har steinen ofte blitt for dominerende og tung. Denne dagen bestemte jeg meg for å prøve noe nytt. Det hadde snødd litt på natten så jeg tenkte at det også ville være med å lysne motivet og sålendes være med å gjøre bilde lettere visuelt sett. For å få tilstrekkelig lukkertid slik at bølgene blir utvasket har jeg brukt ND6 filter fra Breakthrough Photography som tidligere er omtalt her. Her bryter jeg de vanlige reglene med å legge horisonten i midten av bildet, samtidig plasserer jeg også motivet i senter.

Leica S + Summarit 70mm ASPH. f22@1sekund ISO100

Fotografiet Stille er også tatt ved Bellandstrand rett før uværet Synne herjet på sørlandet. Det myke lyset denne morgenen lar noen av detaljene bli mindre fremtredende, fargene dempes og bidrar til en egen stemningsbærende verdi. For å forsterke denne roen er det valgt et kvadriatisk format. Samtidig er det lille en kan skimte av bevegelse plassert nær senter av bildet. Tiden representeres ved bevegelse, så ved å ha forholdsvis lang lukkertid på ett sekund, blir det rennende vannets bevegelsesuskarpet en referanse for hva som er i ro og hva som beveger seg.

Leica S + Summarit-S 120mm CS. f5,6@125s ISO100

I bildeserien Dynamisk Harmoni, har jeg spilt på de kompositoriske motsetningene dynamikk og harmoni. Dynamikken er uttrykt gjennom danseren Jeanett`s kraft, intensitet og bevegelse. Mens den avbildede posituren, fargepalett og øvrig komposisjon er harmonisk. Hele serien kan du se her. Det er en slags frihet når en komponerer innen det kvadratiske formatet, formatet nærmest ber om enkle sterke komposisjoner. Former og linjer i bildet kommer tydeligere frem, noe som kan være årsaken til at spesielt sort/hvitt bilder kler det kvadratiske formatet så godt. Det kvadratiske formatet er spennende, men samtidig en stor utfordring da det er vanskelig å komponere et bilde med et kamera som har en søker i 3:2 formatet. Jeg kommer til å eksperimenter mer med kvadratisk format, kanskje aller mest innen sort/hvitt fotografering. De gangene jeg har hatt det som mål å ta kvadratiske bilder så har jeg lært mye om komposisjon i prosessen, noe som selvfølgelig også er til nytte innen alle type formater.

Henry Cartier-Bresson, en av de aller mest kjente og innflytelsesrike fotografene opp gjennom tidene, mente Eugene Herrigel’s bok “Zen in the art of archery” burde være obligatorisk å lese for alle fotografer som ønsket å komme seg ett steg videre. Cartier-Bresson så nemlig en parallell mellom den mentale kapasitet, utholdenhet og styrke som kreves for å være en god Kyudo til det å være en god fotograf. Kyudo er en japansk bueskytterkunst der målet er fysisk og mental balanse. Forøvrig handler boken om hverken bueskytting eller fotografering, men er oppsummering av den disiplin og styrke som er nødvendig for å bli en god Zen. Boken får du kjøpt her: www.boklubben.no

Dette med disiplin og mestring hos bueskytteren er så absolutt relevant for oss som fotograferer. For vi fanger også våre motiv ved å “skyte” de med vårt kamera. Altså må vi være på rett sted til rett tid, i tillegg må vi mestre teknikken. Og mest av alt: være mentalt tilstede.

En sportsfotograf jakter motivene sine med et raskt kamera som eksponerer bilder i samme takt som et maskingevær. De fyrer løs med 10-12 bilder i sekundet, har avansert følgefokus og alskens moderne automatikk for å sikre at motivet blir fanget med riktig eksponering og fokus. Og når vi skal ta bilder av noe som krever at vi håndholder kamera på en optimistisk lang lukkertid, ja da bruker vi mange av de samme teknikkene som en jeger i forhold til det å stå støtt. Vi må puste riktig og være bevisst i forhold til hvordan vi håndterer utløserknappen for å unngå bevegelser som kan føre til uskarpe eksponeringer.

Kanskje vi fortsatt er jegere, vi har bare byttet ut den tradisjonelle buen og riflen med et digitalkamera?

Lappugle i flukt. Leica S med Summarit 120mm CS
1/500s@f/5,6 ISO200. Manuell fokus.
Bildet er tilgjengelig for salg hos www.veggbilder.no

Den aller største fellesnevneren med jegeren er naturlig nok at man må være på rett sted, til rett tid. For å lage spektakulære bilder trenger vi spektakulært lys. Lokal kunnskap om området der vi fotograferer er derfor en stor fordel. For en stund tilbake hadde jeg gleden av å få være med en fuglefotograf på tur. Han hadde hørt rykter om en Lappugle som befant seg i nærområde. Ugler har visstnok en spesielt utformet vingfjær med en ujevn ytterkant og hårlignende mikrostruktur, som minsker susingen når luften passerer over vingen. Å oppleve en ugle fly forbi så nært som dette, mindre enn 3 meter, er det nærmeste vi kommer å oppleve et spøkelse.

Fotografiet ovenfor er tatt med et kamera som er beregnet på bruk i studio, en Leica S. Det har følgefokus, men det er ikke egnet til å følge annet en øynene på en modell som beveger hodet forsiktig frem og tilbake i godt lyssatt studio. Så for å være sikker på å treffe fokus denne gangen, forhåndstilte jeg fokus på en trestubbe som lå i linje med der ugla var på vei. Så var det bare å vente til ugla kom dit den skulle være og trykke inn utløseren når den var over stubben. Kameraet tar ett bilde pr. sekund, så det er egentlig unødvendig å si at jeg hadde bare en sjanse til å "skyte" den. Til tross den sparsommelige teknikken, så tviholder jeg på at jeg skal fortsette å bruke dette kameraet. Den tungvinte arbeidsprosessen gjør meg ekstra skjerpet.

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/250s@f/4 ISO400
Bildet er tilgjengelig for salg hos www.veggbilder.no

Leica M med Summicron 35mm ASPH
1/750s@f/11 ISO 200
Bildet er tilgjengelig for salg hos www.veggbilder.no

Denne gangen har jeg overnattet på Lillehammer og er på vei mot Elverum for å fly seilfly. Det er grytidlig på morgen og i det jeg svinger ut på E6 ser jeg at det er et utrolig flott lys over Mjøsa. Jeg svinger raskt av og kjører opp til Vingnesbrua der jeg ser en mann ta snarveien over til Lillehammer. Denne gangen har jeg med det svært enkle kameraet Leica M9, som du kan lese mer om her. Igjen handler det om å være på rett sted til rett tid. 5 minutt tidligere var broa tåkelagt og uten mannen der. 5 minutter senere er det sterk sol og heller ingen mann på broa. Litt flaks, men også her kommer lokal kjennskap til nytte. For jeg har vært ved denne brua et titalls ganger tidligere for å ta bilder ved forskjellige anledninger. Fotografiet har forøvrig blitt belønnet med flere internasjonale medaljer, deriblant sølvmedalje i "Nordic Digital Circuit 2018".

Tilbake til boken jeg startet med innledningsvis. Forfatter Herrigel skriver at man skal øve til man kommer til et stadie der man er forbi teknisk ferdighet, for så å utvikle videre det som ligger i underbevisstheten. Altså øve. Så øve enda mer. Øve helt til man når det stadie da bildene blir komponert av sinnets tanker og følelser. Først da kan resultatet bli vakkert for øyet og ikke bare hjernen. Herrigel skriver "den som har hundre mil å gå skal anse nitti som halveis av reisen".

Med det i tankene har jeg etter mange år med fotografering identifisert tre stadier jeg skal gjennom som fotograf:

Steg 1 og 2 anser jeg selv at jeg har fått kontroll på. Så da er jeg snart halvveis...   Etter å ha vært på Morten Krogvold sitt "Vågå - Trinn 1" fikk jeg igjen bekreftet at de viktigste redskapene i fotograferingen er fantasien og øynene. Har en ikke lidenskapen i hjertet eller en ikke klarer å se motivene, så hjelper det ikke med all verdens teknologi eller dyrt utstyr. Et godt bilde må komme innenfra.

(Artikkelen er gjengitt i NSFF Magasinet, oktober 2020)

Fotografering har i dag blitt tilgjengelig for alle. Det er mye takket være den revolusjonerende utvikling av mobiltelefonen, men også ved at mer avanserte digitalkamera har blitt tilgjengelig for folk flest. Moderne digitale kamera, enten det er mobiltelefonen eller et rent fotoapparat, har med sitt brukervennlige grensesnitt og nær ubegrenset lagringskapasitet, dramatisk endret måten vi fotograferer på. Vår eksistens i sosiale medier som Facebook, Pinterest, Instagram og 500px har selvfølgelig også en betydelig innvirkning på hvordan vi deler våre bilder. Utviklingen av sosiale medier skjer raskt, med mye innovasjon og oppdateringer, så det er bare å henge med om en ikke skal bli teknologisk akterutseilt.

Et fotografi er et viktig verktøy for å dokumentere vår tilstedeværelse. Og i dag knipses alt av alle. Soloppganger, bikkjer og barn fotograferes i hundretalls hvert eneste sekund. Og det kan være bra for de enkeltindividene som ønsker å knipse bilder til en stadig økende dokumentarisk database. En mindre god trend er at alle på død og liv skal fotograferer/filme alt de kommer over,- det knipses bilder fra ulykker og av andre hjelpeløse mennesker som ikke kan gjøre motstand eller engang kan fortelle at dette vil de ikke være med på. Jeg oppfatter det som en trend at det er viktigere å formidle at en var der, fremfor å lage et godt fotografi som kan være til glede for en selv og andre i ettertiden.

"Ballet" fikk Sølvmedalje og en Hederlig Omtale i den 5. Vestkysten Fotokamp 2020 som arrangeres i regi av NSFF

I begynnelsen av forrige århundre ble den 28. president Woodrow Wilson spurt om hvor lang tid han brukte på å forberede en god tale. “Tiden jeg trenger for å forberede talen er helt avhengig av hvor lang den skal være”, svarte han. “En tale som varer mindre enn ti minutt trenger jeg to uker på å forberede”, fortsatte han. “Men, om jeg kan stå å prate så lenge jeg ønsker, så kan jeg begynne å prate med en gang”.

Slik er det med fotografering også dersom en bytter ut ord med bilder. For meg handler fotografering om mer enn å fylle opp harddiskene med halvveis gode og dårlige bilder. Jeg er på jakt etter de få gode fotografiene som er vakkert, dekorativt, eller med en fortelling som kan glede eller provosere. I denne lille fotoserien som jeg har kalt "Dynamisk harmoni", har jeg fått med meg den profesjonelle danseren Jeanett Wesstøl. Vi har spilt på de kompositoriske motsetningene dynamikk og harmoni. Dynamikken er uttrykt gjennom Jeanett`s kraft, intensitet og bevegelse. Mens den avbildede posituren, fargepalett og øvrig komposisjon er harmonisk.

Dynamikk og harmoni. Leica S + 70mm Summarit 1/125s @ f/5,6 ISO10

Dynamikken er uttrykt gjennom Jeanett`s kraft, intensitet og bevegelse. Leica S + 70mm Summarit 1/125s @ f/5,6 ISO10

Avbildede posituren, fargepalett og øvrig komposisjon er harmonisk. Leica S + 70mm Summarit 1/125s @ f/5,6 ISO10