Fotografering har i dag blitt tilgjengelig for alle. Det er mye takket være den revolusjonerende utvikling av mobiltelefonen, men også ved at mer avanserte digitalkamera har blitt tilgjengelig for folk flest. Moderne digitale kamera, enten det er mobiltelefonen eller et rent fotoapparat, har med sitt brukervennlige grensesnitt og nær ubegrenset lagringskapasitet, dramatisk endret måten vi fotograferer på. Vår eksistens i sosiale medier som Facebook, Pinterest, Instagram og 500px har selvfølgelig også en betydelig innvirkning på hvordan vi deler våre bilder. Utviklingen av sosiale medier skjer raskt, med mye innovasjon og oppdateringer, så det er bare å henge med om en ikke skal bli teknologisk akterutseilt.

Et fotografi er et viktig verktøy for å dokumentere vår tilstedeværelse. Og i dag knipses alt av alle. Soloppganger, bikkjer og barn fotograferes i hundretalls hvert eneste sekund. Og det kan være bra for de enkeltindividene som ønsker å knipse bilder til en stadig økende dokumentarisk database. En mindre god trend er at alle på død og liv skal fotograferer/filme alt de kommer over,- det knipses bilder fra ulykker og av andre hjelpeløse mennesker som ikke kan gjøre motstand eller engang kan fortelle at dette vil de ikke være med på. Jeg oppfatter det som en trend at det er viktigere å formidle at en var der, fremfor å lage et godt fotografi som kan være til glede for en selv og andre i ettertiden.

I begynnelsen av forrige århundre ble den 28. president Woodrow Wilson spurt om hvor lang tid han brukte på å forberede en god tale. “Tiden jeg trenger for å forberede talen er helt avhengig av hvor lang den skal være”, svarte han. “En tale som varer mindre enn ti minutt trenger jeg to uker på å forberede”, fortsatte han. “Men, om jeg kan stå å prate så lenge jeg ønsker, så kan jeg begynne å prate med en gang”.

Slik er det med fotografering også dersom en bytter ut ord med bilder. For meg handler fotografering om mer enn å fylle opp harddiskene med halvveis gode bilder og dårlige bilder. Jeg er på jakt etter de få gode fotografiene som er vakkert, dekorativt, eller med en fortelling som kan glede eller provosere. I denne lille fotoserien, der jeg har fått med meg den profesjonelle danseren Jeanett Wesstøl, har jeg spilt på de kompositoriske motsetningene dynamikk og harmoni. Dynamikken er uttrykt gjennom Jeanett`s kraft, intensitet og bevegelse mens den avbildede posituren, fargepalett og øvrig komposisjon er harmonisk.

(For alle fotografiene: Leica S + 70mm Summarit 1/125s @ f/5,6 ISO100)

Picture00129

Picture00109

Picture00152

Her om dagen var jeg så heldig å igjen få ha med tålmodige og samarbeidsvillige Solveig inn i studioet til Kile Design med beliggenhet på Stoa. Dette studioet kan leies på timesbasis, noe som er perfekt for oss amatører som vil lære mer om lyssetting i profesjonelle omgivelser. Solveig har vært med flere ganger tidligere, og med sin alltid positive fremtreden, kombinert med flott kroppsbeherskelse, kommer hun stadig opp med noen herlige poseturer som er en ekte fotomodell verdig! For anledningen var hun denne gangen sminket av Liv Andersen. Utgangspunktet for fotoshooten var mest for å ha det gøy, samtidig som Liv ønsket seg bilder til sin make-up portfolio. For Liv er dette med å sminke såkalte “effekter“ en hobby, en interessen som startet da hun for noen år tilbake søkte på YouTube for å få inspirasjon til hva hun ville "gå med" til Halloween. En utdanning innen kunst har gitt et godt utgangspunkt med hensyn på både kreativitet og teknisk ferdighet, noe også det ferdige resultatet bærer positivt preg av.

Image00110

"Waterdrops"
Leica S med Summarit 120mm CS. 1/500s@f/4,8 ISO100

Med som lysmester og med-fotograf er Leif Andersen, nok et entusiastiske medlem av Arendal Fotoklubb. Tidligere har begges hovedfokus vært innenfor landskapsfotografering, men nå er det portretter som fullstendig dominerer begges arbeider. Særlig spennende blir det når man kommer innenfor slike rammer som denne gangen, der vi kan leke med lys og uttrykk på en kreativ måte.

Av belysning ble det denne gang brukt 4 studiolys fra Elincrom. To lys er siktet inn mot en hvit bakgrunn, der hvert lys har ett farget filter påmontert for å få effekten av lys som går fra blått til fiolett. Hovedlyset står på innsiden av en enorm octabox med påmontert grid. Dette lyset står en liten halvmeter over hodet til modellen. Lyset er vinklet helt horisontalt slik at lyset går rett ned i gulvet. Modellen er plassert helt ute i kanten av dette lyset, for på den måten å få et veldig mykt lys og helt myke skygger. Det siste lyset er montert på innsiden av et rektangulært grid som gir en forsiktig retningsbestemt belysning fra baksiden.

IMG 7134 IMG 7135

  Legg merke til det blå og røde krepp-papir som er montert foran lysene i bakgrunnen. De gir en delikat fargelagt bakgrunn.

For å få mest mulig effektiv fotografering så velger jeg å kjøre bildene fortløpende inn til en Macbook  Proved hjelp av "tether"-funksjonen i Capture One. På denne måten tar det bare noen få sekunder fra jeg tar bildet til en kan se resultatet i full størrelse på laptop`n. Dette gjør det enkelt for meg å sjekke at fokus og eksponering er korrekt, samtidig som det gir gode mulighet til å finjustere detaljer jeg aldri ville lagt merke til om jeg skulle forholde meg til den lille skjermen bak på kameraet. En av de aller største utfordringene med å ha flere lysskilder er at en også innfører skygger som kan være vanskelig å se på den lille skjærmen bakpå kameraet. På en større skjærm er dette langt enklere å få kontroll over.

Alle bildene er tatt med det fabelaktig gode objektivet Summarit 120mm CS. CS er forkortelsen for Central Shutter, eller sentrallukker. Foruten å være særdeles skarpt, så tegner det opp bildene med slik kontrast og med mikrodetaljer som tilfører en helt spesiell karakter og følelse av dybde. Sentrallukker betyr at selve lukkermekanismen er plassert i objektivet. Enkelt forklart er dette objektivets blender som styres elektronisk og fungerer som en lukkermekanisme. Leica S kan nemlig opereres på to måter, enten som vanlig speilrefleks der lukkeren i kamerahuset brukes, eller man kan bruke lukkeren i objektivet. Fordelen med å bruke lukkeren i objektivet er at man da har en mye raskere blits synkroniserings-hastighet, helt ned til 1/1000sekund, siden CS-mekanismen arbeider mye raskere enn den tradisjonelle gardinen i huset. Ved bruk av den tradisjonelle lukkeren i huset er synkroniserings-hastigheten begrenset til 1/125 sekund. Alle disse bildene er tatt på 1/500 sekund lukkertid og blender f/4,8.

I denne mini-serien har jeg prøvd å skape et fotografisk utrykk som skiller seg ut med en itt mørk, tung, men samtidig utrykksfull portrettstil. Jeg liker å få mennesker til å stoppe opp med bildene mine, undre seg. Man skal se sjel og følelser i bildene mine. Hvis jeg kan skape følelser og reaksjoner med mitt arbeid er jeg fornøyd. Hvor vidt jeg har lykkes får dere som betrakter avgjøre.

  Image00090

Image00115

 

I sin bok tar Karine Elisa Dehli leserne gjennom en rekke traumatiske hendelser som har utfordret hennes forståelse av det å være menneske etter at hun har fått sjokkbeskjeden: sønnen har akutt lymfatisk leukemi. I boken IKKE DENNE NATTEN beskrives en tilværelse tynget av maktesløshet, redsel og sorg, men også gleden av å leve i en verden fylt av ærefrykt, ydmykhet og takknemlighet. Men, mest av alt skinner en kjærlighetshistorie mellom mor og barn, mens livet er på det alle skjøreste.

Dette var utgangspunktet når Karine tok kontakt våren 2019 å spør om jeg kan lage omslaget til boken hennes. De store linjene i boken kjente jeg fra før, gjennom at Karine tidligere hadde holdt et gripende foredrag for Arendal Fotoklubb. Der tok hun oss med på en personlig reise ved å presentere flotte bilder av naturen mens hun fortalte om hvordan fotografering ble hennes positive ressurs i den krevende sykdomssituasjonen.

Etter de første samtalene om hvordan forsiden kunne utformes satt jeg der med en god porsjon stolthet over å ha blitt tildelt ansvaret, samtidig skjelven av ærefrykt over hva jeg faktisk hadde begitt meg ut på. En forside på en bok, eller bokomslag, er et viktig element for å synliggjøre boka samtidig skal den også representere innholdet i teksten og med fordel også fortelle noe om historien videre. Vi ble begge dratt inn i en kreativ prosess der vi utveklset en rekke skisser og bilde-idèer, før vi landet på utgaven du kan se nedenfor. Ei kvinne (Karine) går en ukjent sti, en fugl som flyr ut av bildeflaten og mørke skyer i horisonten symboliserer alvoret i boken, mens de små lyse partiene og de forsiktige fargene forteller at det også er håp.

Det er brukt relativt lang lukkertid på 1/200 sekund for å fremheve Karines bevegelse. Bildet er tatt med Leica S med 35mm Summarit objektiv, der den høye kvaliteten er å verdsette når bildet nå skal printes i størrelse 2m høyde og 85cm bredde som skal brukes ved forskjellige anledninger.

Boken er tilgjengelig fra 15. oktober 2019, men kan forhåndsbestilles allerede nå. Boken vil koste 349,-

 

Book blir lest

For å bli mer komfortabel i forhold til å jobbe etter en tidfestet plan, bestemte jeg meg høsten 2018 å lage et personlig fotoprosjekt. Prosjektet fikk tittelen “Menneske. Flater”, der tittelen i seg selv gav klare føringer å jobbe etter. Mennesket skulle altså avfotograferes på en bakgrunn, eller flate, der denne skulle være betydelig større enn mennesket som ble portrettert. Gjennom prosjektet har jeg måtte tvinge meg ut av komfortsonen og mener selv det har utvikle meg som fotograf. Vanligvis har jeg tatt bilder "for gøy" uten de store føringer. I dette prosjektet har jeg måtte planlegge bakgrunn, menneske, klær, lys og komposisjon.

Alle bildene er tatt i området rundt Arendal, der bygningsmassen er begrenset i forhold til de større byene, så det har gått med mye tid på å lete opp egnede flater/bakgrunner. Hensikten med «Menneske. Flater» var å formidle mennesket som et element som står i kontrast til en flate. Et delmål i prosjektet er å lære mer om hvordan disse formene kommuniserer med hverandre gjennom enkle grafiske virkemidler og komposisjon. I grafisk lære snakkes det ofte om prinsippene: Balanse, kontrast, harmoni, bevegelse, proporsjon og rytme; noe bildene også representerer. På engelsk blir dette Balance, Contrast, Harmony, Movement, Proportion og Rhythm; der jeg har navngitt fotografiene etter de respektive prinsippene.

Noen enkle og definerte føringer ble satt opp i forkant av prosjektet, eksempelvis skulle alle bildene tilpasses liggende 5x7 format og flaten skulle alltid være større enn mennesket. I prosjektet har jeg hatt god anledning til å utforske mer innen bruk av farger, deriblant også såkalte "pastellfarger”. Dette var populære farger i min ungdomstid (1980-årene) så det er på høy tid å ta de frem igjen. Dette forsiktige fargevalget sammen med enkle, stilrene komposisjoner er valgt for å formidle det sarte i oss mennesker. Samtidig som det får tankene inn mot det uoppdagede og drømmende hos betrakteren.

Alle bildene er tatt i naturlig lys og det er brukt Leica S mellomformat-kamera med 70mm Summarit S objektiv på alle bildene.

Modeller: Hanne Sellin, Solveig Pihlfeldt Haugen og Heidi Pettersen
Kostymer og rekvisitter: Ingebjørg Angelstad

(I ettertid har NSFF Magasinet omtalt prosjektet her i tillegg til Foto.no)

4 bilder av serien er også valgt ut til å være en del av den jurierte utstillingen på Fotografiets dag på Preus Fotomuseum i Horten 18. august

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler#sigProId1cd77febd4

 

Fotokonkurranser finnes i en rekke varianter, fra de aller enkleste konkurransene på sosiale medier der antall “likes” danner grunnlaget for plasseringen, til større konkurranser der det sitter en jury å bedømmer de forskjellige bildene etter gitte normer. I denne artikkelen vil jeg legge vekt på sistnevnte.

FIAP, PSA og UPI. Salons og patronage. Biennal. Når en deltar i internasjonale fotokonkurranser så dukker det opp ord og uttrykk som kan virke forvirrende. En kommer i kontakt med andre mennesker med nær hele alfabetet av forkortelser etter navnet sitt som beskriver de forskjellige hederstegnene vedkommende har opparbeidet seg over tid og man oppdager nye fora der det diskuteres aksept-grenser, fordeler og ulemper ved de forskjellige salons eller hvorfor en patronage er bedre enn en annen. Det er en ny verden å komme inn i, og den er absolutt ikke for alle.

Å komme i gang er forholdsvis enkelt. Du finner en salon du vil delta i, leser instruksjonene for konkurransen, gjør ferdig ditt bidrag og sender inn bilder i de repektive klassene. Når så resultatene kommer har du kanskje med litt hell fått dine første antatte (accepted) bilder. Etterhvert kommer også de første medaljene og kanskje en og annen hederlig omtale. Etterhvert som en begynner å høste poeng så vil også de første hederstegnene komme. Basert på egen erfaring: ikke gi opp dersom det går noe tid før du får dine første antatte bilder! Jeg anbefaler alle å lese nøye gjennom instruksene til de respektive konkurransene slik at en unngår diskvalifikasjon med bilder som ikke møter de gitte reglene for konkurransen.

 

Picture01014BW

"Surreptitous"
Dette portrettet mottok gull medalje i den internasjonale konkurransen Vizuals Souls i India sommeren 2019.

 

Hva er så en salon?
Hvert år arrangeres det hundrevis av salons. Dette er konkurranser, gjerne kombinert med en utstilling som er åpne for både amatører og profesjonelle fotografer. Hovedtanken med en salon er at alle bilder som deltar skal bli bedømt rettferdig og etter en forutsigbar standard, uavhengig hvor i verden konkurransen finner sted. FIAP (Federation Internationale de l’Art Photographique), PSA (Photographic Society of America) og UPI (United Photographers International) er internasjonale organer som godkjenner de forskjellige salongene etter gitte kriterier, og er på mange måter en kvalitetssikring og garanti for at det er en anerkjent og seriøs arrangør som står bak. FIAP alene har mer enn 1 million medlemmer fra over 80 land og arbeider på tvers at religiøse og politiske meninger der hensikten er å fremme fotografisk kunst.

Hvorfor delta?
Det kan være forskjellige grunner til at en ønsker å delta i en slik type konkurranse. Det koster penger å delta og det tar en del tid å registrere deltagelsen, så hvorfor ikke bare vise bildene på sosiale medier? For egen del så handler det om å få en kvalitativ tilbakemelding på eget arbeid. I tillegg er det svært god inspirasjon å se hva andre fotografer lykkes med. I nesten alle internasjonale konkurranser i regi av FIAP, PSA eller UPI får en et såkalt “score card” der en ut fra poengsummen kan se om egne innleverte bilder har fått en utmerkelse (award) i form av hederlig omtale eller medalje, eller om bildet i det hele tatt har blitt antatt i konkurransen.

Over tid kan en på denne måten kan en gjøre seg opp noen meninger om hva som fungerer av bilder og hva som ikke fungerer så godt. Når konkurransen og utstillingen er ferdig så blir som oftest de premierte bildene samlet i en katalog som blir tilsendt i form av en trykket bok. Enklere konkurranser sender ut dette som et pdf-dokument. Uansett form så er denne katalogen en god kilde til inspirasjon for videre arbeid!

Det finnes en rekke konkurranser å delta i, men det fine med konkurranser i regi av FIAP, PSA eller UPI er at det er helt klare regler for hvordan innleverte bilder kan brukes i ettertid.

L1001234

"In between the elements"
Dette bildet fikk sølv i Nordic Digital Circuit 2018, arrangert av Nordisk Forbund For Fotografi (NFFF)


Frustrasjonen
Fotokonkurranser kan være skikkelig frustrerende. Bilder en har solgt mye av, eller som har fått positiv oppmerksomhet på sosiale medier og som en gjerne tar som en selvfølge at skal få medalje, blir kanskje ikke engang antatt. En vil føle at juryen er både pirkete, inkonsekvent og lite forutsigbart og man vil oppleve at bilder som ikke blir antatt i en konkurranse kan få en medalje eller hederlig omtale i en annen. Slik er det dessverre når en begir seg ut i et system av subjektiv bedømming. Men heldigvis vil det over tid være god kvalitet som gir best avkastning.

Slike konkurranser krever hverken medlemskap i fotoklubb eller forbund (NSFF -Norsk Selskap For Fotografi), men for å benytte de oppsamlede poengene til hederstegn eller medaljer må en på en eller annen måte være medlem av forbundet. Som medlem av Arendal Fotoklubb er jeg automatisk også medlem av både FIAP og NSFF.

 

L1004835

"Western Capercaillie"
Fotografiet ble belønnet med gull-medalje i Lanterna Magica print-konkurranse høsten 2019 og
en sølv-medalje i Nordisk Digital Circuit våren 2019

 

Relevante linker
Nedenfor finner du noen relevante linker for å komme i gang med konkurranse-fotografering. For medlemmer av NSFF så er deltagelse i Norgesmesterskapet en god start. Husk, det viktigste er ikke å vinne, men å delta!

FIAP

FIAP/Patronage

Norges Forbund For Fotografi

Nordisk Forbund For Fotografi