Med Malin i studio

De mest minneverdige portrettene er som oftest de der jeg føler at motivene stirrer rett gjennom bildet og ser direkte på meg. Det kan nesten være litt ubehagelig, fordi du ser rett inn i øynene til personen på den andre siden. Og den eneste måten dette blikket kan være meningsfullt på er hvis motivet har til hensikt at det skal være en mening. 

Introduksjon

Denne gangen har jeg med sprudlende Malin i studio. Hun har begrenset erfaring fra å stå foran kamera, men har først og fremst en sjelden blanding av selvtillit og et naturlig overflod av personlighet som gjør det enkelt å få en gode naturlige positur og gode ansiktsuttrykk. En flott kjole i bomull ble valgt som antrekk, og er et godt valg i forhold til hvordan lyset reflekteres og spiller i dette matte naturlige tekstilet. En bomullsduk og noen buketter med brudeslør (Gypsophila paniculata) ble også kjøpt inn og lakkert med hobbylakk i forkant av fotograferingen for å skape noen enkle kulisser.

Lys

Lyskvaliteten spiller en veldig stor rolle for å lage gode portretter. Virkeligheten gir oss sjelden et rent, retningsbestemt, diffust lys - det er vanligvis dempet eller hardt eller fullt av andre merkelige artefakter. I år har jeg eksperimentert med alt fra å bruke kun naturlig lys til 100 % konstruerte oppsett,- som denne gangen. Med den årstiden vi er inne i er det mer behagelig og langt enklere å sette opp et konstruert lys inne i et varmt studio fremfor å bale med dette utendørs i sludd og snø. Oppsettet i bildet ovenfor består av fire lyskilder, der hovedlyset er en lampe med Fresne-linse for å få et helt spesielt retningsbestemt lys. Forfra og på motsatt side er det plassert en medium størrelse softboks som fungerer som balanseringslys. Bak modellen er det ett lys med låvedører som gir et smalt kantlys og en tilsvarende lampe som gir en markert diagonal lysspalte på bakgrunnen. 

Fresnel linse montert på en vanlig studioblits. Med denne kan lysspredning justeres fra 10 til 45 grader.  

Bildene nedenfor er tatt med et mer tradisjonelt oppsett bestående av to Elincrom lyskilder, der hovedlyset er satt inn i en hvit paraply, mens støttelys er en smal lysstripe som slippes gjennom en vertikal softboks plassert godt bak modellen for å tegne opp hakepartiet og hår på modellens skyggeside. Denne lysspalten ble til ved å tape fast et stykke sort stoff til selve softboksen. Hovedlyset på høyre side står 1,5 m unna i 45 graders vinkel for at lyset skulle falle skrått nedover og er justert slik at skyggen i ansiktet blir flatterende.  Styrken på venstre sidelys er 50% av hovedlyset på alle bildene. Når det gjelder sidelyset så er det viktig å passe på at det ikke skaper sjenerende skygger fra hår og hender, likeså forvirrende doble høylys i øyne eller på nese.

En generell påstand er at store lyskilder (paraply og softbox) gir et mykere lys, mens mindre lyskilder gir et betydelig hardere lys. Dette avhenger ikke bare av størrelsen men også på avstanded du har mellom lysformeren og modellen. Dette er viktig å huske på når lyset plasseres, da en stor lysformer kan bli relativt liten om den plasseres langt unna modellen og omvendt. Skisse av lysoppsettet ser du nedenfor. Er du en av de som liker å granske lyset i bildene for å analysere lysoppsettet, så vil du fort se at et av bildene har blitt speilvent i etterkant.

Sentrallukker 

De aller fleste objektivene til Leica S kan fåes kjøpt i såkalte CS-utgave. CS står for Central Shutter, eller sentrallukker. Altså er selve lukkeren plassert i objektivet. I prinsippet er dette blenderen som styres og fungerer som en lukkermekanisme. Leica S kan nemlig opereres på to måter, enten som vanlig speilrefleks der lukkeren i kamerahuset brukes, eller man kan bruke lukkeren (blende-mekanisme) i selve objektivet. Fordelen med å bruke lukkeren i objektivet er at man nå har en mye raskere blits synkroniserings-hastighet, ned til 1/1000 sekund, siden CS-mekanismen lukker mye raskere enn gardinen i huset. 

Tether til Capture One

Som alltid i slike anledninger ble bildene direkte overført til en laptop slik at både jeg, modell og lysansvarlig kan se bildene fortløpende. Det er en enkel metode for å sikre at fokus er korrekt, eller for den sags skyld se at hår og annet rusk ikke er sjenerende. Slike små detaljer er neste umulig å se på den lille skjermen bak på kameraet. Capture One har så smått begynt å støtte tether fra Leica-kamera, men 006´n er så gammel at de ser ut til å ha glemt denne modellen. For å få bildene over til en såkalt "hot folder" må jeg derfor bruke Leica Image Shuttle.

Capture One

Tethered modus, der Capture One fungerer som bildebibliotek, post-prosessering og visning.

Leica Image Shuttle

Nødvendig programvare for lagring til spesifikk "hot folder" mappe på laptop.

Hot Folder

Capture One konfigureres til å hente bilder “hot folder” mappen, som er den samme som Leica Image Shuttle lagrer til.

Visning

Bildene vises fortløpende på skjermen i 100% oppløsning. Overføringen tar ett par sekunder.

Med et godt lys på plass er det tid for å fokusere på å kommunisere med motivet og se ansiktsuttrykkene. Malin har gode naturlig uttrykk, og hun slappet godt av slik at oppgaven ble enkelt å løse. Jeg liker å ikke holde kamera kamera mellom meg og modell, så jeg setter som oftest kamera på stativet og jeg tar bildene mens jeg står ved siden av å prøver å ha en naturlig samtale samtidig som jeg leter etter de gode ansiktsuttrykkene.

Etterbehandling

Til etterbehandling bruker jeg som alltid en kombinasjon av Capture One og Photoshop. Her har jeg funnet en arbeidsmetodikk som er rask og effektiv, der jeg i dette tilfellet har brukt mindre enn en halvtime på hvert bilde. All retusj er gjort i Photoshop. Med retusj mener jeg arbeid med hår, hud, bakgrunn og fjerning av sensor støy eller uønskede elementer i bildeflaten. For alt arbeid med hud bruker jeg Frequency Separation-metodikken, som er en enkel og svært effektiv metode for å oppnå gode resulat. Metodikken går i all hovedsak på å skille de store fargevariasjonene fra de små struktur-detaljene for enklere å jobbe frem gode naturlige resultater. Alle endringer jeg gjør er såkalt non-destructive, altså er det ingen permanente endringer i Photoshop. Jeg har ingen hemmeligheter i forhold til hvordan jeg lager mine bilder, så alle verktøyene og metodene jeg bruker i Photoshop ligger tilgjengelige i nettbutikken min. De siste detaljene som justering av farge og kontrast gjør jeg i Capture One. Dette kunne selvfølgelig også vært gjort i Photoshop, men jeg ser det som mer hensiktsmessig å gjøre dette i et bibliotekverktøy som lar meg lage virituelle kopier med forskjellig kolotitt for rask sammenligning. 

Avsluttende tips

• Analyser dine og andres bilder for å forstå hvordan lyset er satt opp
• Arbeid med én lyskilde av gangen
• Begynn å lyssette bakifra om du bruker fler blitser
• Bruk innstillingslys på blitsen for å forenkle oppsettet

Kort oppsummert finner jeg portrettfotografering både frustrerende og fascinerende. For i motsetning til et statisk objekt, reflekterer et menneskeansikt konstant og dynamiske endringer i de omgivelsene det samhandler med. Så enkelt, men samtidig så ubeskrivelig komplisert.

Tilsvarende artikler | Bak kulissene