Bildene er beskyttet av opphavsrett, og det er ikke tillatt å kopiere eller laste dem ned uten avtale.

Henry Cartier-Bresson, en av de aller mest kjente og innflytelsesrike fotografene opp gjennom tidene, mente Eugene Herrigel’s bok “Zen in the art of archery” burde være obligatorisk å lese for alle fotografer som ønsket å komme seg ett steg videre. Cartier-Bresson så nemlig en parallell mellom den mentale kapasitet, utholdenhet og styrke som kreves for å være en god Kyudo til det å være en god fotograf. Kyudo er en japansk bueskytterkunst der målet er fysisk og mental balanse. Forøvrig handler boken om hverken bueskytting eller fotografering, men er oppsummering av den disiplin og styrke som er nødvendig for å bli en god Zen. Boken får du kjøpt her: www.boklubben.no

Dette med disiplin og mestring hos bueskytteren er så absolutt relevant for oss som fotograferer. For vi fanger også våre motiv ved å “skyte” de med vårt kamera. Altså må vi være på rett sted til rett tid, i tillegg må vi mestre teknikken. Og mest av alt: være mentalt tilstede.

En sportsfotograf jakter motivene sine med et raskt kamera som eksponerer bilder i samme takt som et maskingevær. De fyrer løs med 10-12 bilder i sekundet, har avansert følgefokus og alskens moderne automatikk for å sikre at motivet blir fanget med riktig eksponering og fokus. Og når vi skal ta bilder av noe som krever at vi håndholder kamera på en optimistisk lang lukkertid, ja da bruker vi mange av de samme teknikkene som en jeger i forhold til det å stå støtt. Vi må puste riktig og være bevisst i forhold til hvordan vi håndterer utløserknappen for å unngå bevegelser som kan føre til uskarpe eksponeringer.

Kanskje vi fortsatt er jegere, vi har bare byttet ut den tradisjonelle buen og riflen med et digitalkamera?

L1005111

Lappugle i flukt. Leica S med Summarit 120mm CS
1/500s@f/5,6 ISO200. Manuell fokus.
Bildet er tilgjengelig for salg hos www.veggbilder.no

Den aller største fellesnevneren med jegeren er naturlig nok at man må være på rett sted, til rett tid. For å lage spektakulære bilder trenger vi spektakulært lys. Lokal kunnskap om området der vi fotograferer er derfor en stor fordel. For en stund tilbake hadde jeg gleden av å få være med en fuglefotograf på tur. Han hadde hørt rykter om en Lappugle som befant seg i nærområde. Ugler har visstnok en spesielt utformet vingfjær med en ujevn ytterkant og hårlignende mikrostruktur, som minsker susingen når luften passerer over vingen. Å oppleve en ugle fly forbi så nært som dette, mindre enn 3 meter, er det nærmeste vi kommer å oppleve et spøkelse.

Fotografiet ovenfor er tatt med et kamera som er beregnet på bruk i studio, en Leica S. Det har følgefokus, men det er ikke egnet til å følge annet en øynene på en modell som beveger hodet forsiktig frem og tilbake i godt lyssatt studio. Så for å være sikker på å treffe fokus denne gangen, forhåndstilte jeg fokus på en trestubbe som lå i linje med der ugla var på vei. Så var det bare å vente til ugla kom dit den skulle være og trykke inn utløseren når den var over stubben. Kameraet tar ett bilde pr. sekund, så det er egentlig unødvendig å si at jeg hadde bare en sjanse til å "skyte" den. Til tross den sparsommelige teknikken, så tviholder jeg på at jeg skal fortsette å bruke dette kameraet. Den tungvinte arbeidsprosessen gjør meg ekstra skjerpet.

L1004835

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/250s@f/4 ISO400
Bildet er tilgjengelig for salg hos www.veggbilder.no

 
Langt inne i skogen utenfor Lillesand, sør i Norge, møtte jeg på denne flotte tiuren. Den sto stille i noen korte perioder så det var mulig å finne gode komposisjoner av den stolte fuglen. Bildet er tatt med det samme kamerasystem som ovenfor, denne gangen også med 120mm brennvidde. Jeg bruker alltid histogrammet sammen med visning av bilder på displayet bak kameraet for å ha kontroll på eksponeringen. Teknikken min er å eksponere mot det lyse, for så om nødvendig trekke ned eksponeringen i postprosesseringen av bildet. Dette gir fantastisk detaljerte skyggepartier, man må bare passe på at ikke de lyse partiene brenner ut.
 
Bildet av tiuren ble valgt ut av Halvor Bakke som veggdekor i TV3`s Eventyrlig oppussing episoden Tannsjøen i 2020 (sesong 6, episode 2). På Tannsjøen var dette trykket i 140x100cm på Alu-plate, en størrelse som tydeligjør den enorme detaljerikdommen i bildet. Bildet har også vunnet en rekke internasjonale priser i konkurranser med FIAP godkjenning (International Federation of Photographic Art).

 

L1001234

Leica M med Summicron 35mm ASPH
1/750s@f/11 ISO 200
Bildet er tilgjengelig for salg hos www.veggbilder.no

Denne gangen har jeg overnattet på Lillehammer og er på vei mot Elverum for å fly seilfly. Det er grytidlig på morgen og i det jeg svinger ut på E6 ser jeg at det er et utrolig flott lys over Mjøsa. Jeg svinger raskt av og kjører opp til Vingnesbrua der jeg ser en mann ta snarveien over til Lillehammer. Denne gangen har jeg med det svært enkle kameraet Leica M9, som du kan lese mer om her. Igjen handler det om å være på rett sted til rett tid. 5 minutt tidligere var broa tåkelagt og uten mannen der. 5 minutter senere er det sterk sol og heller ingen mann på broa. Litt flaks, men også her kommer lokal kjennskap til nytte. For jeg har vært ved denne brua et titalls ganger tidligere for å ta bilder ved forskjellige anledninger. Fotografiet har forøvrig blitt belønnet med flere internasjonale medaljer, deriblant sølvmedalje i "Nordic Digital Circuit 2018".

Tilbake til boken jeg startet med innledningsvis. Forfatter Herrigel skriver at man skal øve til man kommer til et stadie der man er forbi teknisk ferdighet, for så å utvikle videre det som ligger i underbevisstheten. Altså øve. Så øve enda mer. Øve helt til man når det stadie da bildene blir komponert av sinnets tanker og følelser. Først da kan resultatet bli vakkert for øyet og ikke bare hjernen. Herrigel skriver "den som har hundre mil å gå skal anse nitti som halveis av reisen".

Med det i tankene har jeg etter mange år med fotografering identifisert tre stadier jeg skal gjennom som fotograf:

Steg 1:

Bli kjent med alle knappe og funksjoner på kameraet.
...

Steg 2:

Begynn å ta fine bilder. Gå igang med fotoprosjekter og sett klare målsettinger.
...

Steg 3:

Utrykke meg selv gjennom bildene.
...


Steg 1 og 2 anser jeg selv at jeg har fått kontroll på. Så da er jeg snart halvveis...   Etter å ha vært på Morten Krogvold sitt "Vågå - Trinn 1" fikk jeg igjen bekreftet at de viktigste redskapene i fotograferingen er fantasien og øynene. Har en ikke lidenskapen i hjertet eller en ikke klarer å se motivene, så hjelper det ikke med all verdens teknologi eller dyrt utstyr. Et godt bilde må komme innenfra.

(Artikkelen er gjengitt i NSFF Magasinet, oktober 2020)