Ingrediensene
Et fotografi er som mat: uendelig med variasjoner, universelt tiltalende og der fantasien er det eneste som setter grenser. Mat er normalt lett tilgjengelig og kan fås i alle nivå for å passe ethvert budsjett. Du kan spise det samme flere dager på rad og fortsatt nyte det. Eller, om du har du tid og anledning, kan du lage noe nytt hver eneste dag. Det er ingen regler om hva som er “bra eller dårlig”. Dessuten er både fotografering og mat relativt ubegrenset for oss mennesker: både i skapelsen og under utøvelse. Akkurat som vi trenger næring hver dag trenger vi også regelmessig visuell stimuli - og selv om du klarer deg fint i lange perioder uten å lage maten selv, så vil nysgjerrighet på et tidspunkt motivere deg til å en dag gjøre det!
Jo mer innsats vi legger i matlagingen, desto mer øker sannsynligheten for at vi er fornøyd med resultatet. Jo færre elementer som er til stede, dess mer perfekt må hvert enkelt elementene være. Samtidig må forholdet mellom hver smak balanseres møysommelig,- en form for komposisjon. Analogien til minimalistisk fotografering blir som et godt tilberedt måltid sushi. Det er bare fire ingredienser fisk, ris, wasabi, soyasaus - der hver og én kan påvirke det endelige resultatet drastisk. Slik sushi har jeg forøvrig tilgode å finne i her til lands. En uerfaren kan kanskje ikke si hvorfor et bestemt stykke sushi (eller fotografi) fungerer. En dyktig kokk (eller fotograf) vil kunne si hvorfor. Og akkurat som med mat, gode ingredienser og godt utstyr hjelper, men til slutt er det utøverens dyktighet og fantasi som skaper suksess.
Med Iselin i studio
Denne gangen har jeg fått med meg danseren Iselin inn i studio. Det blir ingen dans i dag,- bare noen veldig få portrett. Vi brukte studio til Kile Design i Arendal som er et godt utrustet studio med gode Elincrom lys, lysspredere og god plass. Særlig takhøyden er god,- i dobbelt forstand. Jeg lar meg fasinere av portretter, mest av alt fordi de på mange måter reflekterer noe i meg selv. Deres representasjoner og tolkninger, atypiske eller typiske, gir koblinger til egne opplevelser og relasjoner opp gjennom livet. For å lage et godt portrett må vi til en viss grad forstå psykologi,- for på den måten får vi det beste utgangspunktet for å forstå hvordan den som skal portretteres ønsker å bli fremstilt. Dette er så førende for videre valg av posetur, det fototekniske og belysning.
Med sin helt sorte genser og hatt var det naturlig å plassere henne foran en grå bakgrunn og noe sidelys slik at ikke genser og bakgrunnen skulle gro igjen. Sidelyset kommer inn fra hennes vestre side, og kilden er en vertikalt stående softboks med grid påmontert. Hovedlyset er på innsiden av en stor dyp octabox, med to lag diffusorer påmontert, som er plasset forholdsvis nære Iselin. I dette studioet er både vegger, gulv og tak hvitt slik at det sjelden er nødvendig med reflektor for å løfte skyggepartier som ofte oppstår under hake, i dette tilfellet den røde innsiden av hatten.
Som alltid i studio så fotograferer jeg i såkalt “tethered” modus. Altså kobles kamera til en laptop slik at både jeg og modell kan se bildene fortløpende. Det er en enkel måte å sikre at fokus er korrekt, eller for den sags skyld se at hår og annet rusk ikke er sjenerende. Slike små detaljer er neste umulig å se på den lille skjermen bak på kameraet.
Capture One
Leica Image Shuttle
Hot Folder
Visning
Teather i Capture One
I mange år har jeg sverget til Capture One for post-prosessering og visning av bildestrøm rett fra kamera. Det gjør i prinsippet det samme som Lightroom, bare mye raskere. Ulempen er at det ikke har direkte støtte for Leica S. Capture One er utviklet av den danske produsenten av mellomformat kamera, Phase One, og det er kanskje ikke så rart at de vil holde Leica litt på avstand. Løsningen min er derfor å installere Leica Image Shuttle 3 på laptop`n der denne konfigureres til lagre bildene i en definert mappe. Deretter settes Capture One til å hente bilder fra en såkalt “hot folder”, som er den samme mappen som Leica Image Shuttle lagrer til. På denne måten presenteres bildene fortløpende etterhvert som hver eksponering blir overført til laptop`n. Overføringen tar ett par sekunder, noe som er 2-3 ganger raskere i forhold til å bruke Lightroom.
Postprosessering
Post-prosessering og RAW-konvertering er gjort i Capture One 21. Noe etterbehandling er gjort i Photoshop 2021, mens all fargejustering (color grading) er i sin helhet gjennomført i Capture One 21 ved hjelp av egne styles. Capture One er et program som har mange likheter med Lightroom, men som har en overlegen styrke i lag-håndtering, men først og fremst den gode og hurtig prosesseringen av RAW-filene. Egne erfaringer om Capture One kan du lese om her.
Tilsvarende artikler | Prosjekt
