Ikke spar penger på stativ!
Det eneste som er verre enn å ikke ha stativ, er å ha et dårlig stativ. Tar du bilder på lang lukkertid uten stativ så er forventningen til krystallklare bilder begrenset. Men, med en gang kameraet står plassert på toppen av det nyinnkjøpte stativet er forhåpningene store og skuffelsen desto større når bildene som lastes ned er uskarpe grunnet ørsmå bevegelser. Det er som med dekk til bilen; lite glamorøst, samtidig helt essensielt for å oppnå gode kjøreegenskaper.
Et godt stativ og stativ-hode koster dessverre mye penger, men det er helt vesentlig for å få skarpe bilder når eksponeringstiden blir lang. Det er verdt å merke seg at for å utnytte den ekstra skarpheten en høyoppløselig bildesensor kan gi så stilles det større krav til både stativ og riktig teknikk enn tidligere. Tyngre kamerasystemer krever også mer av stativet for å få optimal stabilitet.
I motsetning til mye annet fotoutstyr som eksempelvis filter og objektiver, der dårlig kvalitet til en viss grad kan korrigeres for i etterbehandlingen, så finnes det ingen kreative teknikker eller prosesser som kan korrigere for et dårlig stativ. Men, når det er sagt så kan dårlig teknikk vel så gjerne ødelegge for et godt stativ. Det finnes et utall type fotostativ der ute på markedet, i så å si alle prisklasser. Jeg skulle ønske jeg kunne si at det finnes rimelige stativ som er stabile og gode, dessverre har jeg tilgode å erfare nettopp det. Nå har jeg et relativt tungt kamerasystem som såldes krever mer av stativet enn et lettere småformatkamera, alikevel må en regne med å bruke fra 7-8000,- og oppover for et godt stativ selv til de minste kamerasystemene. I tillegg trenger du et stativhode, noe som gjerne koster fra 3000,- for et enkelt kulehode og opp mot 25.000,- for de mest avanserte Pan & Tilt- "instrumentene" fra Arca Swiss, Alpa eller Lindhof (eller mitt eget!).
Trøsten er at det heldigvis finnes gode stativ og hoder tilgjengelig på bruktmarkedet!
En stabil plattform: Egenutviklet Pan & Tilt hode på toppen av Gitzo GT3543LS
Verdt å vite om stativ
Et fotostativ er i prinsippet oppbygd av to deler: stativhode og stativbein. Generelt når en snakker om stativ menes hode + bein. Klikk på 
tegnene nedenfor for mer informasjon om de viktigste funksjonene på et stativ:
-
L-brakett
En L-formet brakett som er tilpasset ditt kamera er svært hendig når en skal ta bilder i stående format.
-
Kameraplate
På undersiden av alle kamera finnes et 1/4" eller 3/8" gjenget hull hvor en fester kameraplaten, som igjen kobles til stativhodet med en hurtigkobling. Kameraplatene kommer i en rekke former og størrelse, der Arca Swiss-type og Manfrotto RC2 er de mest vanlige. -
Hode
Kulehode, 3-veis hode og gimbal er de mest vanlige typene. Et kulehode beveger seg fritt rundt senter av en kule, et 3-veis hode er låser seg til en akse om gangen mens en gimbal er designet som en gynge. Alle systemene har sine fordeler og ulemper. -
Stativbase
Der hvor stativbena møtes og hvor stativhodet festes kalles basen, Her festes stativhodet i en ⅜" gjenget kobling som er en godt innarbeidet standard som gjør det mulig å veksle mellom forskjellige produsenter av stativ og hode. -
Låsemekanisme
For å låse beina i en gitt lengde så brukes en lås eller spenne som klemmer ytterrøret mot innerrøret. Det finnes to ulike typer låser; de som vris og de med en liten hendel. -
Benseksjoner
Flere beinseksjoner gjør at stativet kan bli kortere når det er sammenslått, men vekten øker. -
Vinkeljustering
Stativbenene kan som regel låses i forskjellige vinkler. Pass alltid på at bena er godt spredt og låst. -
Krok
På nedsiden av basen eller senterstangen så finnes det ofte en krok til å henge på vekt. Fotobaggen kan henges her, eller en kan lage en forankring ned til bakken. Økt masse gir bedre stabilitet. -
Sentersøyle
Sentersøylen gir økt arbeidshøyde, dessverre på bekostning av stabilitet. Det eneste fornuftige sentersøylen kan brukes til er ved makrofotografering i lav høyde. Snu søylen og monter kameraet opp-ned, dermed kan du fotografere helt ned på bakkenivå. -
Føtter
Gode føtter er viktig for at stativet skal stå stabilt. På enkelte stativ kan føttene byttes for å tilpasses forskjellige underlag. Noen har gummi-propper som kan fjernes hvor det da kommer frem spisser som passer godt til glatte underlag is. Ekstra store føtter for snø og myk sand er også vanlig tilbehør til stativ.
¼” og ⅜” - en innarbeidet standard
Stativhodet gir deg muligheten til å stille inn kameraet i den retningen du ønsker. Selve stativhodet er festet i stativbasen, altså der stativbeina møtes, som oftest med et ⅜” gjenget hull i hode og en tilsvarende tapp i basen eller stativet. Dette er en godt innarbeidet standard som gjør det enkelt å skifte stativhode uten å måtte kjøpe nye stativbein. Eller du kan mikse stativhoder og stativbein fra ulike merker om du vil det. Mer om de forskjellige stativhodene kommer i en senere artikkel. På undersiden av alle kamera finnes et gjenget hull, enten ¼”-20 UNC eller ⅜”-16 UNC (16 gjenger pr. tomme) i dette hulles skrus det fast en såkalt kameraplate. Denne kobles så til stativhodet med en hurtigkobling. Disse kameraplatene kommer i en rekke former og størrelse, der "Arca Swiss"-type og Manfrotto RC2 er det mest vanlige. Det finnes også spesiallagde L-formet braketter som er svært hendig når man skal ta bilder i stående format.
Ta vekk sentersøyla!
Mange stativ kommer med en sentersøyle. Denne ekstra søylen, som egentlig bare er et forlengelsesrør som går fra basen og opp til stativhodet, gir økt arbeidshøyde på bekostning av en liten vektøkning. Dessverre bidrar denne ekstra søylen til dårligere stabilitet. Til normal fotografering vil jeg anbefale at den tas vekk. Det er imidlertid en type fotografering der denne søylen kan brukes til noe fornuftig og det er til makrofotografering! Snu søylen, dermed kan kamera monteres opp ned til enden av søylen for på den måten plasseres helt ned til bakken for makrofotografering. Se bilde av dette i oversikten ovenfor.
Tre, Aluminium eller karbonfiber?
I hovedsak produseres et fotostativ i tre forskjellige materialer; aluminium, karbonfiber og tre. Karbonfiber gir som regel de letteste stativene, mens aluminium er stort sett de tyngste men også mest robuste. 
Stativ i aluminium og karbonfiber har bein som er produsert av rør som går i hverandre. Et slikt rør kalles en benseksjon, der disse kan trekkes fra hverandre og låses med en spenne som skaper tilstrekkelig friksjon mellom ytter- og innerør slik at seksjonene ikke glir. Flere beinseksjoner gjør at stativet kan bli kortere når det er sammenslått. Derimot blir det mer materiale, så vekten øker. Med flere seksjoner blir beina tynnere for hver seksjon, noe som kan innebære at den siste seksjonen mot foten kan bli spinkel.
Et karbonfiberstativ har benseksjoner som er produsert av tynne karbonfiber som er surret sammen til en lang tråd, deretter vevd inn i andre materialer som epoxy eller polyester som etter herding danner et hardt komposittmateriale. Kvaliteten på denne kompositten avgjør derfor egenskapene på stativbena. Av natur er rør av kompositt best egnet til å motstå krefter fra strekk og bøyning, og desto dårligere til å motstå kompresjon. Et fotostativ utsettes kun for bøyning og kompresjon, derfor må rørene ha en oppbygging eller veving av karbonfiber tråden som hensyntar dette på best mulig måte. At et stativ er laget i karbonfiber er derfor i seg selv ingen garanti for at det er bra med hensyn på stabilitet. Derimot har rør av karbonfiber lav vekt og generelt en bedre dempning av vibrasjon enn tilsvarende dimensjon rør i aluminium.
Stativer produsert i tre blir dessverre sjelden vurdert. De blir noe større og er mer tungvinte å operere enn sine søsken i karbonfiber eller aluminium, men til å gjøre jobben med å stabilisere så er de absolutt på høyde. Treverk har en god evne til å dempe vibrasjon, så materialet er svært god egnet til fotostativ. De klassiske amerikanske Ries og tyske Berlebach produserer svært gode stativer til konkurransedyktige priser og som ser aldeles fantastiske ut. Mitt neste stativ skal bli en Ries A-100, da med inngravert navn på polert messingplate!
Annonse
God teknikk
Som jeg skrev innledningsvis så hjelper det ikke å ha det beste stativet for hånden dersom teknikken er dårlig. En kort huskeliste for vellykket bruk av stativ ser du nedenfor:
Selvutløser
Bruk selvutløser eller tidsforsinket utløser. Gjerne kombinert med speillås på speilreflekskamera.
Låse alle justeringer
Alle justeringsmuligheter og hendler på stativ skal være godt låst
Sentersøyle
Unngå å bruke sentersøyle på stativet
Optimal blender
Ta bildet med optimal blenderverdi, som regel et sted mellom blender f/9 og f/16
Stabilitet
Sett stativet på et stabilt hardt underlag og spre beina godt ut
L-brakett
Bruk en L-brakett når du skal ta bilder i stående format
Oppsummering
Min påstand er at de aller fleste undervurderer verdien av å kjøpe et godt stativ. Samtidig går mange i fella å kjøper stativ basert på kriteriet mobilitet. Man kjøper et stativ for å få en stabil plattform til kamerasystemet sitt og ikke for at det skal være lett å bære på! Stativets funksjoner i en praktisk hverdag bør vurderes nøye før innkjøp, så tenkt gjennom hvordan det blir å håntere stativet innenfor din fotografering. Tar du mye bilder om natten eller kanskje på vinteren i snøføyken med votter på, så bør du sjekke at alle hendler og justeringer beveger seg lett, låser godt og har en form som gjør det mulig å operere. Det aller verste jeg kan tenke meg er et stativ med for slapp låsing av bensegmentene slik at bena siger når kamera settes på. For de som ferdes i områder med mye sand og støv bør også tenke over hvordan det er å rengjøre stativ og stativhode etter bruk.
Selv bruker jeg i primært et Gitzo karbonstativ av typen GT3543LS der jeg skifter mellom to forskjellige hoder avhengig av bruk. Dette stativet er en kraftig konstruksjon i karbonfiber og aluminium som tilhører “Systematic 3”-serien, der en modulær 75mm base gjør det enkelt å skifte mellom forskjellige hoder. I studio bruker jeg vanligvis et enkelt kulehode, mens til landskapsfoto og makro så brukes et hjemmelaget Pan & Tilt hode. Hvert bein er delt i fire seksjoner slik at i sammepakket tilstand så bygger den bare 57cm, mens full utstrekt høyde er 146,5cm.
Noe av det jeg liker best med stativet er hvor godt bena låses og hvordan Gitzo nå har tatt seg bry til å koste på seg en o-ring på innsiden av spennene som hindrer vann og sand å komme på innsiden av låsesemekanismen. Vekta for stativet alene er rett under 2kg. Systematic-serien til Gitzo finnes også i de kraftigere 4 og 5 seriene for ordentelig tungt utstyr. Tilsvarende godt stativ som jeg har litt erfaring med er TVC-34L fra Really Right Stuff, et stativ som i tilsvarende størrelser som 3-serien til Gitzo.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at det fantes rimelige måter å få til god stabilitet når de lange eksponeringen skal gjøres; dessverre har jeg ikke det. Valg av stativ er kanskje det eneste område innen fotografering der utstyret faktisk har vesentlig betydning for resultatet.
Andre råd for å få skarpe bilder kan du lese om i artikkelen veien til skarpe bilder!
Høst. Den melankolske påminnelsen om at sommeren er over. Fra Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand
1/90s@f/3,4 ISO100
Om vinteren må alle hendler og justeringer beveger seg lett, låser godt og ha en form som gjør det mulig å operere de med hanskene på.
2s@f/6.8 ISO100
Jeg bruker så å si alltid stativ i studio. Det gjør det enklere for meg å ha god kontakt med modellen mens jeg fotograferer.
1/750s@f/5.6 ISO100
Tilsvarende artikler | Teknisk
