Et skarpt bilde har motivet i fokus med rene linjer og tydelige detaljer. Det å produsere skarpe og detaljerte bilder er som oftest et resultat av å være godt kjent med det utstyret man benytter kombinert med god teknikk. Kvaliteten på optikk og kamera har selvfølgelig også en betydning. Oppskarping av bildet gjort i etterbehandling har jeg utelatt å beskrive her, da det er begrenset hva man kan få til dersom bildet i utgangspunktet er uskarpt eller slørete.

Det å ta et skarpt bilde handler i all hovedsak om å holde kameraet så stødig som overhodet mulig kombinert med riktig innstillinger på objektiv og kamera. Det må selvfølgelig skilles mellom uskarphet som resultat av at motivet er i bevegelse, uskarpe bilder som konsekvens av at kameraet beveger seg eller bilder som har fokus på feil sted. Mange bilder kler å ha litt bevegelses-uskarphet for å fremheve dynamikk og fart, som når man tar bilder av barn som leker eller biler som beveger seg. Men, det er få bilder som kler å være ute av fokus.

 

L1005682 1 2

Antonov An-2 inn for landing. Bildet er tatt med lukkertid på 1/750s@f/9,5


Skarpe og detaljerte bilder er summen av alle de små forbedringene en gjør. Man må tenke over hvilke innstillinger man skal ha for at objektivet skal yte sitt beste, lukkertiden er avgjørende og på ett tidspunkt når lukkertiden blir lang så må stativ tas i bruk. Noen objektiv og kamera har innebygget vibrasjonsdemping, en funksjon som kan være nyttig i enkelte situasjoner, selv om jeg stort sett alltid opplever at det er bedre å slå denne funksjonen av og heller jobbe med stativ eller kortere lukkertid kombinert med høyere ISO. Vibrasjonsdemping skal alltid være avslått når man benytter stativ da selve dempemekanismen kan gi vibrasjoner i kameraet.

Nedenfor har jeg samlet noen enkle tiltak som alle vil bidra til økt skarphet.

 

L1005956 1 3

100% detalj av bildet ovenfor. Ingen oppskarping er gjort.


 

1) Ta av alle filter på objektivet. Mange bruker UV-filter for å beskytte glasset på objektivet, men dette har også den sørgelige egenskapen at det fjerner noe av skarphet. Samtidig kan et slikt filter gjøre objektivet mer utsatt for uønskede lys-effekter og vignettering. Bruk heller motlysblenderen (lens hood) som faktisk er designet for å ta støt, samtidig sørge for at uønsket lys og optisk støy fra motlys holdes borte. Det er selvfølgelig stor forskjell på et L1003953filter til noen hundrelapper og ett til tusen, så skal du først ha et filter så kjøp noe skikkelig.

Mine objektiv har vært ute en "vinternatt før", men jeg har fortsatt tilgode å ripe opp ytterglasset på ett objektiv. Min tanke rundt det å ha et tynt (alle gode filter er tynne) UV-filter på utsiden av dyrinnkjøpte objektiv er at dersom dette filtre skulle knuse så vil glassbitene fra filteret være den aller største risikoen for å ripe opp ytterglasset på objektivet. Skal man først sette på et filter for å oppnå en spesiell effekt, eksempelvis ND-filter eller polaroid filter, så kjøp et anerkjent merke og fortrinnsvis et filter laget av glass og ikke plast/resin.

Nedenfor viser jeg forskjellen med og uten et B+W UV-filter fra Schneider Optics. Objektivet jeg har brukt denne gangen er Leica sitt Summicron 35mm f2 ASPH på en Leica M-E. Bildene vises i 100% forstørring av originalen som kan sees til venstre. Det skal nevnes at for å få den samme eksponeringen måtte jeg endre lukkertiden fra 1/4000 sekund til 1/3000 sekund når filteret sto på, til tross for at dette filteret er ekstremt tynt og av god kvalitet. Legg også merke til at måten bakgrunnen tegnes opp på også har endret seg,- nesten som om jeg har blendet ned ett par hakk. B+W regnes som et av de aller beste filteret for å beskytte objektivet, men etter denne enkle testen er også dette filteret lagt vekk i en skuff. Her deler det plass med flere andre filter som har blitt prøvd opp gjennom årene.

 

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=10#sigProIdc64f3549a4

 

2) Unngå å bruke minste eller største blender. Så å si alle objektiv er skarpest ett sted midt i mellom ytterpunktene, normalt er blender f/8 til f/11 det aller skarpeste området. Typisk for ett objektiv med største blender f/2,8 er at det er skarpere om det blendes ned ett blendertrinn, til f/4. Det finnes unntak så bli kjent med de objektivene du har. Dette må ikke forveksles med dybdeskarphet som er hvor stor andel av bildet som er i fokus. Dersom du fotograferer med minste blenderåpning, eksempelvis f/22, vil du oppleve å få et mer uskarpt resultat enn om du benytter blender f/11. Det skyldes en effekt kalt diffraksjonseffekten som fører til at totalskarpheten blir dårligere som et resultat av at når lys passerer en kant (i et objektiv representert med blenderen) så fungerer kanten som en dyse som vil spre lyset.

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=10#sigProId4b4b8412ca

 

3) Juster blender og ISO bevisst for å unngå lukkertider som er vesentlig lengre enn 1/200 sekund derom du skal jobbe håndholdt. Med unntak at du ønsker effekten av at det du tar bilde av eller bakgrunnen er i bevegelse. Når det kommer til lukkertiden så finnes det en gammel tommelfinger-regel for hvor lang lukkertid man kan klare å håndholdte et vanlig kamera for fortsatt å oppnå skarpe biler. Man tar brennvidden og gjør den om til “1/brennvidde” lukkertid. Altså, med en 50mm klarer du å få skarpe bilder på 1/50 sekund. Går du til vidvinkel, en 24mm, så klarer du også å få ok skarpe bilder på 1/24 sekund. Mens et stort teleobjektiv med brennvidde på 200mm må du opp i 1/200 sekund for å få bildene helt skarpe. Jo større bildesensor kameraet har, dess raskere må lukkertiden være for å få skarpe bilder.

Sigurd1

Bil i fart der kameraet er panorert. Nikon D700 med den gode Nikon 14-24mm f/2,8. Lukkertid er 1/125 på blender f/8.


4) Bruk stativ! Det eneste som er værre enn å ikke ha stativ, er å ha et dårlig stativ. Tar du bilder på lang lukkertid uten stativ så er forventningen til krystallklare bilder begrenset. Men, med en gang kameraet står plassert på toppen av det nyinnkjøpte stativet er forhåpningene store og skuffelsen desto større når bildene som lastes ned er uskarpe som resultat av at ørsmå vibrasjoner har påvirket kameraet. Et godt stativ (og stativ-hode) koster mye penger, men det er helt vesentlig for å få skarpe bilder når lukkertiden blir lange. En kjent naturfotograf sier at han bruker stativ som gjerne koster like mye som selve kameraet. Kjøp gjerne et brukt stativ. Senter-søyle på stativet kan virke forlokkende, men er en ustødig konstruksjon som nesten aldri vil kunne brukes på lange lukkertider.

5) Pust riktig og velg riktig tidspunkt for å trykke på utløseren. Akkurat som en jeger skal du bruke riktig pusteteknikk og "fyre" av utløserknappen når du er i fasen mellom ut- og innpust. Stå foran speilet å observer hvordan objektivet beveger seg opp og ned mens du puster, og hvordan det stabiliserer seg i det du har pustet godt ut ut. (Er vi fortsatt jegere,- det har blitt skrevet litt om i artiklen "på rett sted til rett tid")


6) Ved lang lukkertid der kameraet står på stativ bør man bruke ekstern utløser eller selvutløser ("timer"). Og aller helst speillås ("Mirror-lock"). Jeg bruker stort sett selvutløser satt til 2-sekunder. Altså trykker jeg på utløser og det tar 2 sekund før bildet tas. Enda bedre er det å bruke fjernutløser sammen med speil-lås funksjonen. På min Leica S fungerer selvutløseren sammen med speil-lås.  I det jeg trykker på utløserknappen så slår speilet automatisk opp og etter to sekunder åpner gardin for eksponering. Speil og gardin lukkes samtidig når eksponering er ferdig. På denne måten minimeres vibrasjonene fra mekanikken som flytter på speilet å bidrar godt til å få skarpe bilder. Speilløse kamera har en fordel av å ha færre bevegelige deler.


7) Siste tips: Når du trykker på utløseren så er det best å trykke med flat finger fremfor å bøye fingertuppen.

 

 Picture00922 Peruse

"Solveig"
Håndholdt - 120mm
1/125s@f/4 med studiolys

Henry Cartier-Bresson, far til all “gate”-fotografering, mente Eugene Herrigel’s bok “Zen in the art of archery” burde være en obligatorisk bok for alle fotografer. Cartier-Bresson så en parallell mellom den mentale kapasiteten og styrke som kreves for å være en god bueskytter, til det å være en god fotograf. Han hadde kanskje rett, for fanger ikke vi også våre motiv ved å “skyte” de med vårt kamera? Altså må vi være på rett sted til rett tid, i tillegg må vi mestre teknikken. Og mest av alt, være mentalt tilstede.

En sportsfotograf jakter motivene sine med et raskt kamera som eksponerer bilder i samme takt som et maskingevær. De fyrer løs med 10-12 bilder i sekundet, har avansert følgefokus og alskens moderne automatikk for å sikre at motivet blir fanget med riktig eksponering og fokus. Og når vi skal ta bilder av noe som krever at vi håndholder kamera på en optimistisk lang lukkertid, ja da bruker vi mange av de samme teknikkene som en jeger i forhold til det å stå støtt. Vi må puste riktig og være bevisst i forhold til hvordan vi håndterer utløserknappen for å unngå bevegelser som kan føre til uskarpe eksponeringer.

Kanskje vi fortsatt er jegere, vi har bare byttet ut den tradisjonelle buen og riflen med et digitalkamera?

L1005111

Lappugle i flukt. Leica S med Summarit 120mm CS
1/500s@f/2.8 ISO200

Den aller største fellesnevneren med jegeren er naturlig nok at man må være på rett sted, til rett tid. For å lage spektakulære bilder trenger vi spektakulært lys. Lokal kunnskap om området der vi fotograferer er derfor en stor fordel. For ikke mange dager siden hadde jeg gleden av å få være med en fuglefotograf på tur. Han hadde hørt rykter om en Lappugle som befant seg i nærområde. Og, for en flott opplevelse det var! Det en nærmest lydløs i lufta, stor og svært grasiøs. Ugler har visstnok en spesielt utformet vingfjær med en ujevn ytterkant og hårlignende mikrostruktur, som minsker susingen når luften passerer over vingen. Å oppleve en ugle fly forbi så nært som dette, mindre enn 3 meter, er det nærmeste vi kommer å oppleve et spøkelse.

Denne ettermiddagen i mars var vi oppe på Rydbjerg Knude fyr utenfor Løkken i Danmark. Et fyr som er dekket av store vandrende sanddyner og et sted som kan være en aldeles fantastisk skue i det sola går ned i havet. Rudbjerg Knude fyr er et velkjent landemerke på Nord-Jylland som har måtte gi tapt for naturkrefter i form av enorme sandmasser som har begravet hele fyret. Det har opp gjennom tiden blitt gjort tiltak for å hindre at bygningsmassen skulle forsvinne i sanden, men nå er så å si alt begravet. Jeg husker jeg så fyret for godt og vel vel tyve år siden og da sto mesteparten av husene inntakte. Det blir nå sagt at fyret vil forsvinne i sand og hav innen år 2020.

Denne ettermiddagen var hele Løkken innhyllet i tett havtåke, så der oppe på fyret var det ikke stort å se. Kvelden før hadde vi vært på det samme stedet for å sondere hvordan kveldslyset falt over sanddynene,- det kan virkelig være vakkert. Denne ettermiddagen, med tyve meter sikt, var derfor en skuffelse da vi innså at det neppe ville bli noen gode bilder herfra i dag. På vei ned tok vi en liten pause og i løpet av noen få minutter står vi plutselig innhyllet i et fantastisk lys som oppstår i det havtåken forsiktig slipper taket slik at noen solstråler kan skinne gjennom. På få minutter er vår modell Rebecca igjen på plass opp ved fyret. Akkurat i tide.


L1008370

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/250s@f/16 ISO100

I den store klare søkeren på Leica S blir man fort blendet i sterkt motlys. Et prøvebilde, sammen med histogram, viser at jeg er innenfor en fornuftig eksponering med blender f/16 og 1/250 sekund lukkertid. Jeg bruker alltid histogrammet sammen med visning av bilder på displayet bak kameraet for å ha kontroll på eksponeringen. Teknikken min er å eksponere mot det lyse, for så om nødvendig trekke ned eksponeringen i postprosesseringen av bildet. Dette gir fantastisk detaljerte skyggepartier, man må bare passe på at ikke de lyse partiene brenner ut. Slike områder gir seg til kjenne på histogrammet så jeg følger ekstra nøye med.

Alle disse bildene er tatt med Leica 120mm Summarit CS. Dette objektivet har jeg for det meste brukt til portrett og makro, og for hver gang jeg ser bildene der den er benyttet vokser det mer og mer innpå meg. Selv på full åpning er det fabelaktig skarpt, og det tegner bildene med slik kontrast og mikrodetaljer som gir bildene en helt spesiell karakter og følelse av dybde. Som alle de andre S-objektivene er også dette lite utsatt for uønsked strølys eller andre skjennerende effekter, selv i sterkt motlys. Brennvidden tilsvarer det samme utsnittet som et 96mm objektiv på fullformat sensor og passer således godt til portrett fotografering.

 

L1008355

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/250s@f/9,5 ISO100

 

Jeg har vært på området rundt Rudbjerg Fyr mange ganger, stort sett en gang i året siden begynnelsen av 90-årene. Således har jeg fått med meg endringene med sanden som har sluket fyret og bygningsmassen. Etter at jeg begynte med fotografering har jeg også brukt området for å ta noen ettermiddags bilder i det solen går ned. Altså kjenner jeg “jaktmarkene” godt og hva slags lys jeg kan vente meg på dette stedet på denne årstiden.

Tilbake til boken jeg startet med innledningsvis. Forfatterren skriver at man må øve til man kommer til et stadie der man er forbi teknisk ferdighet, for så å utvikle videre det som ligger i underbevisstheten. Altså øve. Så øve enda mer. Øve helt til man når det stadie da bildene blir komponert av sinnets tanker og følelser. Først da kan resultatet bli vakkert for øyet og ikke bare hjernen. Harrigan skriver "den som har hundre mil å gå skal anse nitti som halveis av reisen". For min del fortsetter jeg å øve, samtidig eksperimentere da det er en lang vei igjen.

På vei ned fra Runbjerg Knude fyr går man forbi noen spennende områder og jeg syntes denne veien og inngjeringen kunne bli et bra motiv og avslutning for dagen. Bildet kan kanskje kalles "veien videre"?

 

L1008418

 Leica S med Summarit 120mm CS
1/180s@f/2,8 ISO100

Lange lukkertid kan gi spennende resultat i situasjoner der normale bilder kanskje ville sett kjedelige ut. Med lang lukkertid mener jeg fra et halvt sekund og oppover til mange minutter avhengig av hvilken effekt jeg er ute etter. Skyer som beveger seg, vann eller andre lyse objekter kan ved lang lukkertid være med å danne bilder som skiller seg ut fra de tradisjonelle håndholdte pek-og-skyt bildene. Skyer i bevegelse vil danne strukturer på himmelen mens vann som skvulper blir som en tåkete grøt som fyller de områdene vannet har beveget seg mens eksponeringen varte. Til å begynne med er det vanskelig å forutse hvordan sluttresultatet vil bli, noen ganger er resultatet uventet, kanskje også helt mislykket.

For å eksponere et bilde har vi tre verdier som kan endres på kameraet: lukketid, blenderåpning og ISO-innstilling. Enten man har kameraet i manuell eller på automatikk så er det disse variablene vi justerer for å få frem et riktig eksponert bilde med det fotografiske uttrykket vi ønsker. Forlenges lukkertiden så må blenderåpningen blir mindre for å slippe mindre lys inn i kameraet eller man kan bruke en lavere ISO-verdi. For å ta bilder med lang lukketid må man enten fotografere når lyset er svakt, altså i skumring eller natt, og gjerne med en liten blender (største f-nummer). Alternativt kan man selv bestemme lysmengden inn i kameraet ved å sette på et filter som blokkerer lyset, såkalte Neutral Density (ND) filter. Med et slikt filter kan man fint eksponere så lenge som 8-10 minutt i fullt dagslys!

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=10#sigProIdbddfb9e478

For å få skarpe bilder ved lange eksponeringstider så må kameraet stå helt stille under eksponeringstiden. Et godt stativ er derfor en fornuftig investering! Selv bruker jeg et Gitzo karbonstativ med Arca Swiss kulehode. Det er en kraftig konstruksjon, men som er laget i karbonfiber som gjør at stativet er lett å frakte med seg. Den minste bevegelse i kameraet vil bidra til uskarpe bilder så det er viktig at stativet settes på et stabilt underlag og gjerne med en pose med stein eller en fotobag hengende i krokenunder stativet for å øke massen og stabiliteten. Om det er vind så må alle løse deler som bære-reim og kabler sikres slik at de ikke flagrer i vinden. Den minste bevegelse vil føre til uskarpe bilder.

Som for all type fotografering så er det viktig å lære seg kameraet man bruker. For noen år tilbake sto jeg ute på en slette på Svalbard for å ta noen lange eksponeringer av skyer som seilte over en fjelltopp. I minus 14 grader og frisk vind er det å begynne å lete etter nødvendige funksjoner det siste man ønsker. Det skal heller ikke fikles for mye med fjernutløser eller timer-funksjon før fingrene slutter å fungere i kulda. Heldigvis hadde jeg brukt tid i forkant til å lære meg alle de funksjonene jeg trengte utenat. Forøvrig er det veldig kjekt å ha med en liten LED-lommelykt.

Enten det er natt eller man har satt på et ND-filter, så vil det være vanskelig å fokusere med automatikk. Et alternativ er å ha med en lykt for å lyse opp der fokus skal være, og om man bruker filter så er det alltid lurt å fokusere FØR man setter på filteret. Etter at fokus er satt, så går jeg over til manuell-fokus for å slippe at kameraet prøver å finne fokus på egen hånd. For å hindre bevegelse når man trykker på utløseren så bruker jeg som oftest selvutløser satt til 2-sekunder. Altså trykker jeg på utløser og det tar 2 sekund før bildet tas. Enda bedre er det å bruke fjernutløser sammen med speil-lås funksjonen. På Leica S fungerer selvutløseren som om man skulle brukt speil-lås funksjonen samtidig. Altså åpner speilet seg når man trykker utløserknappen og etter to sekunder åpner gardin for eksponering og speil og gardin lukkes samtidig når eksponering er ferdig. På denne måten minimeres vibrasjonene fra mekanikken som flytter på speilet og det er et godt bidrag for å få knivskarpe bilder.

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=10#sigProIdbe5ab0fba5

Normalt på Nikon er at man kan eksponere opp til 30 sekund før man må over på såkalt "bulb-modus". For å få lengre eksponeringer må man da bruke fjernutløser, enten av typen som kan programmeres til x-antall sekund eksponering eller av typen som er manuell der man må låse utløserknappen i så lang tid man ønsker at eksponeringen skal vare. For sistnevnte type må man ha med en stoppeklokke. På Leica S er dette noe annerledes og maksimal lukketid i manuell modus er 4 sekund. For lengre eksponeringer må man bruke fjernutløser,- eller som jeg har gjort til nå: satt kameraet til blenderprioritert program, noe som muliggjør eksponeringer opp til 125 sekund avhengig av tilgjengelig lys, blender og ISO-innstilling.

Strølys gjennom søker eller enkelte typer tilt-shift-objektiv må unngåes. For alle eksponeringer over 2 sekunder så setter jeg i beskyttelses-proppen til søkeren. Alt strø-lys som kommer inn bakveien vil føre til feil eksponering. Noen kamera har et spjeld som kan lukkes, og har man ikke det så vil en sort tape-bit gjøre samme nytten. Et mørkt tørkle pakket rundt tilt-skift objektivet hindrer effektivt lys å komme inn.

Jeg har prøvd litt forskjellige ND filter med variert hell. Det siste jeg kjøpte var et ND-6 filter fra Breakthrough Photography som jeg har brukt noen ganger og som gir veldig fine resultater. Det man skal være obs på er at alle filter tar vekk noe av skarpheten i bildet og når man begynner med ND-filter så vil det føre til at fargene blir annerledes i forhold til om du tar bildet uten filter. Det er sannsynligvis også grunnen til at veldig mange velger å gjøre bildene om til sort/hvitt når man har på de kraftigste ND-filtrene. I tabellen nedenfor se du effekten av et slikt ND-filter. Om man har lukkertid på ½ sekund uten filter, så ser man i tabellen at man vil få en lukkertid på 30 sekunder med ND6 filter og hele 8 minutt med et ND10-filter.

 
ND6 filter

ND tabell

 
Det å ta bilder med lang lukkertid må perfeksjoneres gjennom øvelse slik at man lærer seg å oppfatte lyssituasjonen, hva som beveger seg og hvordan kamera skal stilles inn. Planlegging av sted, forstå tilgjengelig lys og valg av teknikk er viktig. Tenk på forhånd ut hva slags effekt du vil oppnå, legg merke til hvilken retning skyer blåser og hvordan havet ser ut. Skal du lage bilder med lys-spor etter biler må du tenke over hvor bilene kjører, retning og hvor ofte de passerer. Til å begynne med er det mye strev, men etterhvert er gevinsten bilder med et helt egen særpreg og med øvelse får man til noen fantastiske resultat.

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=10#sigProIda6863fbd16

En praktfull soloppgang gjør det verdt å stå opp tidlig. Med serien "Before sunrise" er tanken å formidle nettopp den følelsen av å sitte og vente på at sola skal slippe fra seg de første varme solstrålene. Jeg vil ha frem kontraster, samtidig få inn litt mystikk i bildene, så jeg benytter meg av lang lukkertid for å "viske ut" bølgene. Når havet blir lagt flatt på denne måten kommer linjer, form og struktur i fjell og himmel tydeligere frem. I enkelte tilfeller blir også fargene forsterket når lukkertiden blir lang. For ytterligere å fremheve kontrastene har jeg valgt å gjøre enkelte av fotografiene om til monocrome.
 
Alle disse fotografiene er tenkt hengt opp på en vegg, og det er enkelt å plassere disse inn i et eksisterende interiør da de gjennomgående er i èn fargetone. Fotografiet "Svenner Fyr", er med sitt minimalistiske uttrykk og gjennomgående toner i blå pastell, blitt populært og er allerede solgt flere av i forskjellige størrelser. Det største hadde en bredde på 120cm. En noe mindre variant i størrelsen 90x70cm, rammet inn med en smal hvit ramme, er nå utstilt og tilgjengelig for salg gjennom Stavern Kunstgalleri.
 

SvennerFyr

"Svenner fyr"
90 sekund @ f/22 ISO100

Alle disse tre fotografiene er tatt med Leica S mellomformat system sammen med det avsindig gode Summarit CS 35mm objektivet. De fleste objektiver er skarpest med blender satt et sted mellom f/5,6 til f/8. Med mindre blendere som f/16 og nedover begynner man å se et fenoment som kalles diffraksjon og som gjør seg gjeldene ved at bildet oppleves mer og mer uskarpt tiltross for at en større del av bildet er i fokus. Der normal optikk begynner å lide av tydelig diffraksjon ved blender f/11, så opprettholder Summarit-objektivet skarpheten mer eller mindre helt til blender f/22. Det er heller ingen synlig tap av skarphet i kantene av billedflaten. Mellomformat kamera, kombinert med god optikk, gjør det mulig å printe disse bildene i formidable størrelser, gjerne opp til 2-2,5m bredde.

Lukkertid på over ett minutt er nødvendig for å få havet til å se ut som bomull. Mer om lang lukkertid kan du lese her. ND6 filter er brukt på alle bildene. For å få optimal skarphet er jeg nøye på at kamerastativet både er og står stødig, samt at koblingen mellom stativ og kamera er stabil. Denne dagen bruker jeg et Arca Swiss "Monoball Z1" hode som er montert på et Gizo stativ,- en enkel og stabil kombinasjon. Etterbehandlingen er gjort enkelt og raskt med Capture One der jeg har laget mine egne forhåndsinnstillinger for sort-hvitt konvertering.

L1004250 1 1

"Time passes by"
90 sekund @ f/16 ISO100

 

 

 

 

 L1004243

"I`m not alone"

Gylne, solvarme svaberg - fiskestang i handa, måkeskrik og en blå horisont midt imot. Slik oppleves ofte en vakker sommerdag. Eller som denne kjølige morgenen i mai der der glødende himmelen møter havet i en dans av blåfarger. Her ved Hove ute på Tromøy. Lukkertiden er 6 sekund og det er brukt et 35mm vidvinkel satt vertikalt. Denne morgenen var jeg ikke alene, men hadde med min gode fotovenn Leif. 

Når man går tur langs stranden så gjelder det å bruke fantasien. Det dukker det stadig opp nye motiv spennende motiv og kanskje resultatet blir uventet dersom man lar bildet eksponere noen sekunder. Jeg har en forkjærlighet for vann i bevegelse og bruker gjerne lang tid på å finne en lukkertid som gir meg akkurat den effekten jeg ønsker. 

L1005470 1

"Focus vesiculosus"
3 sekund @ f/22 ISO100

I dag finnes det to gode verktøy for katalogisering og behandling av bilder: Lightroom (Adobe) og Capture One (Phase One). Tidligere fantes også Aperture som var Apple sitt bidrag til profesjonell bildebehandling og håndtering, men dessverre sluttet de å utvikle denne softwaren for godt å vel ett år siden. Med dette indikerte de også at tung billedbehandling er noe Apple ikke skal satse like stort på som tidligere. Alternativet fra Apple er nå iPhoto,- et program som i mine øyne kun fungerer som et lettvekt leketøy for katalogisering av bilder. Det er synd at Aperture er borte, for det var virkelig et fantastisk godt verktøy for håndtering av RAW-filer.