Lange lukkertid kan gi spennende resultat i situasjoner der normale bilder kanskje ville sett kjedelige ut. Med lang lukkertid mener jeg fra et halvt sekund og oppover til mange minutter avhengig av hvilken effekt jeg er ute etter. Skyer som beveger seg, vann eller andre lyse objekter kan ved lang lukkertid være med å danne bilder som skiller seg ut fra de tradisjonelle håndholdte pek-og-skyt bildene. Skyer i bevegelse vil danne strukturer på himmelen mens vann som skvulper blir som en tåkete grøt som fyller de områdene vannet har beveget seg mens eksponeringen varte. Til å begynne med er det vanskelig å forutse hvordan sluttresultatet vil bli, noen ganger er resultatet uventet, kanskje også helt mislykket.
For å eksponere et bilde har vi tre verdier som kan endres på kameraet: lukketid, blenderåpning og ISO-innstilling. Enten man har kameraet i manuell eller på automatikk så er det disse variablene vi justerer for å få frem et riktig eksponert bilde med det fotografiske uttrykket vi ønsker. Forlenges lukkertiden så må blenderåpningen blir mindre for å slippe mindre lys inn i kameraet eller man kan bruke en lavere ISO-verdi. For å ta bilder med lang lukketid må man enten fotografere når lyset er svakt, altså i skumring eller natt, og gjerne med en liten blender (største f-nummer). Alternativt kan man selv bestemme lysmengden inn i kameraet ved å sette på et filter som blokkerer lyset, såkalte Neutral Density (ND) filter. Med et slikt filter kan man fint eksponere så lenge som 8-10 minutt i fullt dagslys!
For å få skarpe bilder ved lange eksponeringstider så må kameraet stå helt stille under eksponeringstiden. Et godt stativ er derfor en fornuftig investering! Selv bruker jeg et Gitzo karbonstativ med Arca Swiss kulehode. Det er en kraftig konstruksjon, men som er laget i karbonfiber som gjør at stativet er lett å frakte med seg. Den minste bevegelse i kameraet vil bidra til uskarpe bilder så det er viktig at stativet settes på et stabilt underlag og gjerne med en pose med stein eller en fotobag hengende i krokenunder stativet for å øke massen og stabiliteten. Om det er vind så må alle løse deler som bære-reim og kabler sikres slik at de ikke flagrer i vinden. Den minste bevegelse vil føre til uskarpe bilder.
Som for all type fotografering så er det viktig å lære seg kameraet man bruker. For noen år tilbake sto jeg ute på en slette på Svalbard for å ta noen lange eksponeringer av skyer som seilte over en fjelltopp. I minus 14 grader og frisk vind er det å begynne å lete etter nødvendige funksjoner det siste man ønsker. Det skal heller ikke fikles for mye med fjernutløser eller timer-funksjon før fingrene slutter å fungere i kulda. Heldigvis hadde jeg brukt tid i forkant til å lære meg alle de funksjonene jeg trengte utenat. Forøvrig er det veldig kjekt å ha med en liten LED-lommelykt.
Enten det er natt eller man har satt på et ND-filter, så vil det være vanskelig å fokusere med automatikk. Et alternativ er å ha med en lykt for å lyse opp der fokus skal være, og om man bruker filter så er det alltid lurt å fokusere FØR man setter på filteret. Etter at fokus er satt, så går jeg over til manuell-fokus for å slippe at kameraet prøver å finne fokus på egen hånd. For å hindre bevegelse når man trykker på utløseren så bruker jeg som oftest selvutløser satt til 2-sekunder. Altså trykker jeg på utløser og det tar 2 sekund før bildet tas. Enda bedre er det å bruke fjernutløser sammen med speil-lås funksjonen. På Leica S fungerer selvutløseren som om man skulle brukt speil-lås funksjonen samtidig. Altså åpner speilet seg når man trykker utløserknappen og etter to sekunder åpner gardin for eksponering og speil og gardin lukkes samtidig når eksponering er ferdig. På denne måten minimeres vibrasjonene fra mekanikken som flytter på speilet og det er et godt bidrag for å få knivskarpe bilder.
Normalt på Nikon er at man kan eksponere opp til 30 sekund før man må over på såkalt "bulb-modus". For å få lengre eksponeringer må man da bruke fjernutløser, enten av typen som kan programmeres til x-antall sekund eksponering eller av typen som er manuell der man må låse utløserknappen i så lang tid man ønsker at eksponeringen skal vare. For sistnevnte type må man ha med en stoppeklokke. På Leica S er dette noe annerledes og maksimal lukketid i manuell modus er 4 sekund. For lengre eksponeringer må man bruke fjernutløser,- eller som jeg har gjort til nå: satt kameraet til blenderprioritert program, noe som muliggjør eksponeringer opp til 125 sekund avhengig av tilgjengelig lys, blender og ISO-innstilling.
Strølys gjennom søker eller enkelte typer tilt-shift-objektiv må unngåes. For alle eksponeringer over 2 sekunder så setter jeg i beskyttelses-proppen til søkeren. Alt strø-lys som kommer inn bakveien vil føre til feil eksponering. Noen kamera har et spjeld som kan lukkes, og har man ikke det så vil en sort tape-bit gjøre samme nytten. Et mørkt tørkle pakket rundt tilt-skift objektivet hindrer effektivt lys å komme inn.
Jeg har prøvd litt forskjellige ND filter med variert hell. Det siste jeg kjøpte var et ND-6 filter fra Breakthrough Photography som jeg har brukt noen ganger og som gir veldig fine resultater. Det man skal være obs på er at alle filter tar vekk noe av skarpheten i bildet og når man begynner med ND-filter så vil det føre til at fargene blir annerledes i forhold til om du tar bildet uten filter. Det er sannsynligvis også grunnen til at veldig mange velger å gjøre bildene om til sort/hvitt når man har på de kraftigste ND-filtrene. I tabellen nedenfor se du effekten av et slikt ND-filter. Om man har lukkertid på ½ sekund uten filter, så ser man i tabellen at man vil få en lukkertid på 30 sekunder med ND6 filter og hele 8 minutt med et ND10-filter.
Det å ta bilder med lang lukkertid må perfeksjoneres gjennom øvelse slik at man lærer seg å oppfatte lyssituasjonen, hva som beveger seg og hvordan kamera skal stilles inn. Planlegging av sted, forstå tilgjengelig lys og valg av teknikk er viktig. Tenk på forhånd ut hva slags effekt du vil oppnå, legg merke til hvilken retning skyer blåser og hvordan havet ser ut. Skal du lage bilder med lys-spor etter biler må du tenke over hvor bilene kjører, retning og hvor ofte de passerer. Til å begynne med er det mye strev, men etterhvert er gevinsten bilder med et helt egen særpreg og med øvelse får man til noen fantastiske resultat.
En praktfull soloppgang gjør det verdt å stå opp tidlig. Med serien "Before sunrise" er tanken å formidle nettopp den følelsen av å sitte og vente på at sola skal slippe fra seg de første varme solstrålene. Jeg vil ha frem kontraster, samtidig få inn litt mystikk i bildene, så jeg benytter meg av lang lukkertid for å "viske ut" bølgene. Når havet blir lagt flatt på denne måten kommer linjer, form og struktur i fjell og himmel tydeligere frem. I enkelte tilfeller blir også fargene forsterket når lukkertiden blir lang. For ytterligere å fremheve kontrastene har jeg valgt å gjøre enkelte av fotografiene om til monocrome.
Alle disse fotografiene er tenkt hengt opp på en vegg, og det er enkelt å plassere disse inn i et eksisterende interiør da de gjennomgående er i èn fargetone. Fotografiet "Svenner Fyr", er med sitt minimalistiske uttrykk og gjennomgående toner i blå pastell, blitt populært og er allerede solgt flere av i forskjellige størrelser. Det største hadde en bredde på 120cm. En noe mindre variant i størrelsen 90x70cm, rammet inn med en smal hvit ramme, er nå utstilt og tilgjengelig for salg gjennom Stavern Kunstgalleri.
"Svenner fyr" 90 sekund @ f/22 ISO100
Alle disse tre fotografiene er tatt med Leica S mellomformat system sammen med det avsindig gode Summarit CS 35mm objektivet. De fleste objektiver er skarpest med blender satt et sted mellom f/5,6 til f/8. Med mindre blendere som f/16 og nedover begynner man å se et fenoment som kalles diffraksjon og som gjør seg gjeldene ved at bildet oppleves mer og mer uskarpt tiltross for at en større del av bildet er i fokus. Der normal optikk begynner å lide av tydelig diffraksjon ved blender f/11, så opprettholder Summarit-objektivet skarpheten mer eller mindre helt til blender f/22. Det er heller ingen synlig tap av skarphet i kantene av billedflaten. Mellomformat kamera, kombinert med god optikk, gjør det mulig å printe disse bildene i formidable størrelser, gjerne opp til 2-2,5m bredde.
Lukkertid på over ett minutt er nødvendig for å få havet til å se ut som bomull. Mer om lang lukkertid kan du lese her. ND6 filter er brukt på alle bildene. For å få optimal skarphet er jeg nøye på at kamerastativet både er og står stødig, samt at koblingen mellom stativ og kamera er stabil. Denne dagen bruker jeg et Arca Swiss "Monoball Z1" hode som er montert på et Gizo stativ,- en enkel og stabil kombinasjon. Etterbehandlingen er gjort enkelt og raskt med Capture One der jeg har laget mine egne forhåndsinnstillinger for sort-hvitt konvertering.
"Time passes by" 90 sekund @ f/16 ISO100
"I`m not alone"
Gylne, solvarme svaberg - fiskestang i handa, måkeskrik og en blå horisont midt imot. Slik oppleves ofte en vakker sommerdag. Eller som denne kjølige morgenen i mai der der glødende himmelen møter havet i en dans av blåfarger. Her ved Hove ute på Tromøy. Lukkertiden er 6 sekund og det er brukt et 35mm vidvinkel satt vertikalt. Denne morgenen var jeg ikke alene, men hadde med min gode fotovenn Leif.
Når man går tur langs stranden så gjelder det å bruke fantasien. Det dukker det stadig opp nye motiv spennende motiv og kanskje resultatet blir uventet dersom man lar bildet eksponere noen sekunder. Jeg har en forkjærlighet for vann i bevegelse og bruker gjerne lang tid på å finne en lukkertid som gir meg akkurat den effekten jeg ønsker.
I dag finnes det to gode verktøy for katalogisering og behandling av bilder: Lightroom (Adobe) og Capture One (Phase One). Tidligere fantes også Aperture som var Apple sitt bidrag til profesjonell bildebehandling og håndtering, men dessverre sluttet de å utvikle denne softwaren for godt å vel ett år siden. Med dette indikerte de også at tung billedbehandling er noe Apple ikke skal satse like stort på som tidligere. Alternativet fra Apple er nå iPhoto,- et program som i mine øyne kun fungerer som et lettvekt leketøy for katalogisering av bilder. Det er synd at Aperture er borte, for det var virkelig et fantastisk godt verktøy for håndtering av RAW-filer.
Lightroom er et godt innarbeidet verktøy for svært mange i den digitale foto-hverdagen. Alle som har digitalkamera, og som lagerer mer enn en håndfull bilder i uka, har på ett eller annet tidspunkt oppdaget at det er nødvendig å katalogisere bildene for senere å kunne finne tilbake. I dag finnes det alternativer som gjør det samme som Lightroom, som eksempelvis Aperture (kun Mac) og Capture One. Apple har dessverre sluttet å utvikle Aperture, noe som er leit, for det er et fantastisk godt system med en overlegent god RAW-konverter. Når dette skrives bruker jeg både Lightroom og Capture One,- hva jeg ender opp med tilslutt får tiden vise. Men, en ting er helt sikkert og det er at Adobe Lightroom er mest populært og som de fleste bruker. Det enkle grensesnittet, kombinert med gode redigeringsmulighter samt kompabilitet med alle programmene til Adobe har gjort Lightroom populært. Det finnes også mye hjelp å finne på nettet, så om man sitter litt fast så er eksempelvis youtube et godt sted å søke etter hjelp. I denne artikkelen er hensikten å vise de enkle små grepene som gjør hverdagen enklere i Lightroom.
Jeg bruker Lightroom kun for å organisere bildene mine. All redigering gjør jeg i Photoshop. For å vise mest mulig av Lightroom vil jeg denne gangen starte med en ny database og gjøre alle endringer på bildet på innsiden av Lightroom.
Programmet består av 7 forskjellige moduler som du finner oppe til høyre hjørne i Lightroom: Library, Develop, Map, Book, Slideshow, Print og Web. Jeg vil kun bruke de to første modulene Library og Develop denne gangen.
1 - Import av bilder og grovsortering: Lightroom er fra starten av satt opp til å åpne "import"-modulen når et minnekort blir satt inn i kortleseren. Når jeg importerer bildene fra minnekortet til Lightroom så begynner jeg med å opprette en ny katalog med et relevant navn (se bilde nedenfor). Jeg bruker prefix "årstall + hendelse" for enklere å finne tilbake på disken om det skulle bli nødvendig, f.eks disk/2015/Stormen Synne. I dette tilfellet har jeg brukt Lightroom på en Mac, men alt er så å si det samme på en Windows PC. Det er mange parametre og muligheter i Import-modulen, men det er lite å bry seg om nå i starten. Det viktigste å vite er at informasjon om kilden er til venstre og destinasjon er til høyre:
Etter import er det tid for å se gjennom det som er importert, samtidig merke alle bildene. Alle bilder i Lightroom kan merkes på 4 forsjellige måter: Flag, RatingKeywords og Label. Dette kalles Metadata,- det kommer mer om hva dette er litt lenger ned på siden. Når importen er ferdig så velger jeg riktig katalog til venstre og blar gjennom bildene med piltastene.
I hovedvinduet vises bildene og under har jeg små forhåndsvisninger som viser alle bildene i gjeldene katalog. Jeg trykker på ”space” for å se bildet i 100% zoom og med ”G” vil du få "Grid View" (thumbnails) tilbake. For å se bildet i fullskjerm trykker du på "F". De bildene som jeg ser har et potensiale, eller som jeg kan bruke elementer i en montasje, får «rating» 1,2 eller 3 stjerner. Karakteren settes ved å trykke på tast 1-3. De dårligeste får 1 stjerne, de beste 3 stjerner. Eller man kan bruke fargekoder,- hva som er best egnet for deg må du prøve deg frem til.
De bildene som jeg ser er helt uaktuelle å bruke videre blir ikke merket med stjerner i det hele tatt, men bli flagget med rejected ved å trykke på tasten "x". For å endre flagg-status kan du gå bruke kombinasjonen "cmd + pil" opp eller ned (mener det er ctrl + pil på Windows). Dersom du ønsker å sammenligne to bilder, så velger du disse to bildene og trykker "C" for Compare.
Når jeg har bladd gjennom alle bildene og gjort de nødvendige vurderingene så filtrerer jeg ut de bildene som er markert med flagget rejected og sletter disse for alltid. Verktøy for filter finner du normalt nede til høyre. Her kan du filtrere på antall stjerner, farge, flagg eller filtype. I dette tilfellet filtrerer jeg slik at kun de som er merket rejected kommer frem, trykker så tastekombinasjonen "cmd + a" og sletter disse bildene. Man kan så velge om en vil slette bildene kun fra databasen i Lightroom eller om bildet også skal slettes fra hardisken. Hva du velger er opp til deg.
2 – Metadata og Collections
For bilder finnes det grovt sett to typer tilleggsdata, også kalt metadata:
Metadata laget av kameraet (dato og klokkeslett, type kamera og objektiv, blenderåpning, lukkertid, ISO med mer)
Metadata laget av deg (data lagret av bruker som for eksempel justeringer på bildet, informasjon om opphavsrett, nøkkelord, karaktersetting med mer.)
Alle metadata er søkbare i Lightroom. Det er sånn sett enkelt å lage et søk som viser kun de bildene som er tatt med Canon Coolpix i år 2013, eller alle bilder med lukkertid lengre enn 5 sekund tatt med 70-200mm Nikon objektiv. Når det gjelder slike søk så er det kun fantasien som setter begrensningen. For å ha best utbytte av Collections så må alle bildene merkes med noen egendefinerte "Keywords", eller nøkkelord. Jeg gjør dette tidlig i prosessen for ikke å dytte det foran meg og tilslutt blir det glemt. Nøkkelord er merkelapper, som hos meg kan være Tromøy, navn på familiemedlemmer, Porschen, byen der vi hadde ferieturen eller 17-mai. Man kan velge flere bilder samtidig og dersom alle bildene er fra samme arrangement merker jeg alle med navnet fra arrangementet. Nedenfor har jeg åpnet en annen databas i Lightroom og satt "Keywords" til "Natur":
Det finnes 2 typer Collections i Lightroom. Du finner disse ved å trykke på pluss-tegnet i venstre marg ved Collections. Vanlig Collection er å lage et album der du selv trekker bildene inn som du vil ha i det aktuelle albumet. Det er viktig å poengtere at bildene ikke blir flytte fysisk, dette er kun en sortering! Dermed kan ett bilde opptre i flere Collections. Et Collection Set gir mulighet til å lage flere Collections under et sett. Eksempelvis kan et Collection Set være Natur, og en Collection under dette settet kan være Tur til Island en annen kan være Tromøy. En slik sortering gjør det veldig enkelt i fremtiden å finne bilder relatert til henholdsvis Tromøy og bildene fra Island.
Den mest interessante måten å lage Collections på er å bruke Smart Collections. Med denne metoden sorteres bilder ut basert på kriterier du selv oppgir. Hovedsakelig oppretter jeg en slik sortering pr. Keyword med følgende kriterier:
- Rating er større eller lik 3 stjerner - Keywords er lik det jeg vil vise innenfor valgte sortering (feks 17-mai)
Jeg bruker vanligvis et kriterie til og det er å ikke vise RAW-filene (filename dosen´t contain NEF) da jeg ikke ser noen verdi å ha ubehandlede rå-filer i mine sorteringer, men heller vise de bildene som er ferdig bearbeidet som JPG, TIFF eller PSD (Photoshop-format). Dette er mest av den grunn at jeg alltid bruker Photoshop for å editere mine bilder fremfor Lightroom og da opprettes en ny fil som vil være det ferdig bearbeidede bilde i PSD og/eller JPG-format.
3 – Enkle justeringer og etterbehandling Til nå har vi bare vært i selve Library modulen. Til høyre finner du verktøy for enkle justeringer som Exposure, Contrast, Highlights osv... og disse kan man bruke for å se hvordan bildet kan endre seg ved å endre på f.eks eksponeringen eller kontrasten. Alle som bruker RAW-format vet at bildene MÅ gjennom en etterbehandling for å se bra ut. Et bilde i RAW-format ser flatt og kjedelig ut,- noe som er hele hensikten med formatet! En RAW-fil er laget for å inneholde mest mulig informasjon fremfor å se veldig bra ut. Om man ikke ønsker å gjøre denne etterbehandlingen så anbefaler jeg at man tar bilder i JPG-format,- og krysse samtidig fingrene for at kameraet gjør denne etterbehandlingen for deg,- slik du ønsker det! Et bilde som er i RAW-format gir større spillerom for etterbehandling da man har mer data tilgjengelig på RAW-formatet enn på JPEG-formatet. Spesielt det å redde en feileksponering, fargestikk eller hvitbalanse med et godt resultat er enkelt dersom utgangspunktet er i RAW-data, mens en tilsvarende redningsoperasjon fra en JPEG-fil vil nesten alltid gi et dårlig resultat.
Alle endringer som gjøres på bildet i Lightroom lagres på utsiden av bildefilen, så fortvil ikke om du tuller det helt til for det er alltid en mulighet å gå tilbake til originalen! Det anbefales å lage såkalte Virtual copy, altså en ny variant av det bildet du jobber med slik at du kan sammenligne endringene underveis. Kanskje en vitual copy er i sort/hvitt, mens en annen variant er i sterke farger. Alle disse variantene er koblet opp mot original-bildet og man kan stacke disse sammen slik at bare ett bilde vises. Når dette gjøres vil det stå et lite nummer øverst i venstre hjørne på forhåndsvisningen.
I Library-modulen her har man ingen mulighet for å se verdier på de endringene man gjør, så dette er mer å regne som ”lek og se hva som skjer”. Endrer man derimot modul fra Library til Develop, så blir det straks mer interessant. Her får man tallfestede verdier av de endringene man eventuelt har gjort, samtid kommer det langt mange flere muligheter for korrigeringer, som eksempelvis oppskarping, støv-fjerning, graderte filter for å mørkne/lysne deler av bildet, fargemetning osv..... Nedenfor ser du eksempel på fjerning av støy som sitter på sensoren og som vises som prikker på bildet. (Teknikk for rens av sensoren kan du forøvrig finne her...)
På det valgte bildet ønsker jeg også å gjøre himmelen litt mørkere. Bildet er tatt uten graderingsfilter, men jeg kan heldigvis gjenskape et slikt filter i Lightroom. Jeg velge graderingsverktøyet og markerer en strek i bildet der graderingen skal gå til og fra. Så kan jeg nå sette øvre del til en negativ eksponeringsverdi så blir det en tilsvarende effekt av å bruke et gradert filter. Nei, det blir faktisk bedre enn å bruke filter, da et filter alltid vil ta noe av skarpheten i bildet!
Neste endring er å fremheve kontrasten. Her er det bare å dra i spakene så ser man endringene umiddelbart. Når man tror man er inne på noe så kan man lage en ny virtual copy ved å høyreklikke på bildet og velge i menyen. Så kan man jobbe videre, prøve sort hvitt osv..... Blir man lei kan man gå helt tilbake til utgangspunktet ved å trykke Reset nede til høyre.
Her har jeg valgt begge variantene av bildet, og trykket på "C" for å sammenligne. Slik ser bildet ut før og etter:
4 – Eksport og publiseringer
Det siste jeg skal innom for denne gangen er eksport fra Lightroom. Bildene må gjøre nytte for seg, -bortgjemt på en harddisk lager de ingen glede! Ved å trykke på eksport kan man eksportere ut en rekke forskjellige filformater og i de størrelsene du selv bestemmer. I tillegg finnes det et verktøy i Library-modulen som heter Publish Services som gir deg mulighet til å lage publiseringer direkte fra Lightroom til eksempelvis Flickr og Facebook.
Alle endringer som gjøres blir lagret på utsiden av den originale RAW-filen, så fortvil ikke om du tuller deg helt vekk. Etterhvert som du blir trygg på de grunnleggende funksjonene kan du etterhvert prøve å lage Presets av de endringene du som oftest gjør. Om du for eksempel har funnet en metode som gir fine sort/hvitt bilder, så kan disse lager som en preset og enkelt legges automatisk på flere bilder eller allerede ved import av bildene. Den beste måten å lære på er å prøve seg frem på egen hånd. Lykke til!
Quadra Hybrid systemet fra Elincrom har vært i hus ett par måneder nå så jeg synes det er en god anledning til å formidle mine erfaringer så langt med denne portable blits-løsningen. Hos meg erstatter Elinchrom-systemet tre Nikon blits av typen SB900 og SB600 som jeg har kontrollert ved hjelp av FlexTT5 radio-systemet fra Pocket Wizard. Fordelen har utvilsomt vært at Nikon-PocketWizard komboen har vært enkelt å ta med seg samt ukomplisert å få til å fungere. Ulempene har vært begrenset effekt, hyppige batteri-skifte og varmegang selv ved normal bruk.
Quadra Hybrid har vært på markedet noen år,- det var nok kanskje det første superkompakte portable systemet som med sine 400Ws hadde nok effekt til å kunne brukes i profesjonell sammenheng. Quadra Hybrid er lillebroren til tungvekteren Ranger RX som har mer enn doble effekten, men er samtidig betydelig tyngre og også dyrere.
For slike som meg, som vil ha et enkelt lettvekts portabelt system, er minstemann i serien helt perfekt. Quadra Hybrid finnes med både Li-ion og tradisjonelle bly-batterier. Sistnevnte er noe større og tyngre enn Li-ion som jeg har her. Man kan kjøpe alle komponentene hver for seg eller man kan kjøpe de som ferdige sett, slik jeg har, som består av en kontroll-enhet, 2 batterier, lader, 2 blitshoder, radioutløser og kabler. Alt pakket lekkert sammen i en kraftig plast-koffert. JapanPhoto selger denne Quadra Hybrid kombinasjonen under navnet ”Elinchrom Quadra Hybrid Pro Kit m/stativ og bom”. Da med to lettvekts-stativ og en hånd-holdt bom inkludert i pakken. Siste variant av systemet kalles ELB 400, der kontrollenheten har fått en oppgradering både innvendig- og utvendig.
Prinsippet med Quadra Hybrid er at man har batteri og kontrollenhet samlet i en enhet og at man kan koble til en eller to blitshoder via kabler. Dette gjør blitshodene enkle og forholdsvis rimelige,- og den lave vekten gjør de enkle å håndtere. Den tyngre kontrollenheten kan man ha på skulderen eller plassere trygt på bakken.
Det finnes i 4 typer blitshode som er kompatible med Quadra Hybrid: Standard, Action, Hi-Sync og en ring-blits. Skal man fryse action-bilder og har et normalt DSLR-kamera så er nok Action eller Hi-Sync å anbefale. Selv har jeg Standard, for med Leica sine sentral-lukker (CS) objektiver vil dette støtte opp til 1/1000s sync-hastighet som er det meste jeg kan klare uansett blits-system med mitt kamera.
Selve blitshodet er fysisk mindre enn Nikon SB-900. Til gjengjeld leverer det mer enn 5 ganger så mye effekt med sine 400Ws i forhold til SB-900 med sine antatte 70Ws. Nikon oppgir ikke effekten i Ws, men noen raske forumsøk oppga omtrentlig effekt til å være i den størrelsesorden. Blitshodet på Quadra Hybrid er laget i aluminium og plast. I midten av hvert blitshode er det et kraftig LED-lys som kan brukes som kontinuerlig modellerings-lys. Dette lyset kan slåes på fra kontrollenheten eller fra radiokontrollen på kameraet. Modelleringslyset gir en god indikasjon på hvordan belysningen kommer til å bli, men kunne med fordel vært enda kraftigere.
Innfesting for paraply eller en spreder er integrert i blitshodet, det samme er en tilt-mekanisme og lås slik at man kan montere blitshodet på enden av et stativ. En diffusor i matt plast og en reflektor i aluminium fungerer som beskyttelse for blitsrøret. Det finnes større deflektorer og noen softbokser for å montere direkte på Quadra hodet, blant annet oppdaget jeg at Lastolite Ezybox passer rett innpå Quadra hodet.
Jeg fikk tak i en Elinchrom Quadra Adapter (MK-II EL-26342) som erstatter reflektoren på blitshodet og som gir muligheten til å sette på så å si alle typer Elinchrom softbokser, reflektorer og paraplyer som ellers ville blitt for tunge på Quadra hodet. Dette inkluderer også Rotalux og Portalite softbokser.
Kontrollenheten har batteriet tilkoblet på undersiden. På toppen av kontrollpanelet er det et display, touch-panel, tilkobling for to blitshoder og en 3,5mm kontakt for synkroniseringskabel. Det er også et optisk øye som muligjør aktivering med hjelp av andre blits lamper. Funksjonene og alle innstillinger er oversiktlige og enkle, men det er greit å ha brukermanualen for hånden når man skal gå inn i oppsettet for å gjøre endringer. Vekten på kontrollenheten, inkludert batteri, er på bare 2kg noe som gjør det enkelt å ha med seg. Det følger med bærereim som gjør det smidig å hemge kontrollenheten på skulderen eller på ett av blits-stativene.
Med fulladet batteri oppgir leverandøren opptil 320 blink på full effekt. Jeg har ikke prøvd dette i praksis, men under et bryllup tok jeg 140 bilder og da hadde akkurat batteri-indikatoren gått ned til halvparten så jeg er tilbøyelig til å tro på oppgitte data. Foruten kontrollpanel og display finner man også utganger for to blitshoder, A og B. Utgangene er asymmetriske med effektforhold 2/3 på utgang A og 1/3 på utgang B. Minste effekt er 8Ws (utgang B) og maks er 400Ws (utgang A).
I Quadra-pakken jeg har er det to blitshoder av typen Standard og med begge på full styrke har man tilsvarende effekt som 8 stk. SB-900 med ferske batterier, der man har fordelen ved at man slipper problemer som varmegang, lang ladetid mellom hvert blink og batterier som må skiftes ofte.
Som på de fleste andre Elinchrom-produktene kan også Quadra Hybrid fjernstyres via sitt ”Skyport” trådløse system. Quadra Ranger enheten har innebygget Skyport mottager og fungerer med alle Skyport senderen fra Elinchrom. Med senderen montert på kameraet kan jeg dermed enkelt justere blitsstyrken.
Det jeg umiddelbart savner på dette systemet er mulighet for å justere kanal A og B inviduelt. Bruker man begge lampene så vil alltid kanal B være 1/3 av effekten på kanal A. Dette kan selvfølgelig håndteres med å sette på filter eller regulere avstanden mellom lampe og det man tar bilde av. Som nevnt tidligere så kunne også modelleringslyset vært kraftigere, dette er noe man oppdager om man tar bilder i fullt dagslys.
Kombinasjonen av effekt, prestanda, vekt og pris gjør denne pakken særdeles attraktiv.
