Med noen få dager til rådighet fikk vi utforsket noe av området fra Keflavik og rundt Þingvellir nasjonalpark.

I tillegg ble det også tid til en tur på havet for å se etter hvaler og delfiner. Delfiner var det mye av, mens de store hvalene uteble. Keflavik ligger på halvøya Reykjanes, sørvest på Island og litt sørvest for hovedstaden Reykjavík. Landskapet bærer preg av fortsatt vulkansk aktivitet under overflaten med enorme lavafelt og mange varme kilder. Landskapet er ganske så utilgjengelig og vegetasjonen svært sparsom. Området er mest kjent for sine varme kilder og den Blå Lagune var ett av høydepunktene for turen. Her kan man kose seg i lyseblått mineralholdig vann.
Lenger inn i landet finner man Þingvellir nasjonalpark. Thingvellir er tingstedet vikingene grunnla omkring år 930. Årlig kom islendingene sammen, holdt ting og avsa dommer her frem til 1798. Mange av hendelsene som de islandske ættesagaene omhandler, fant sted her. Området er i dag nasjonalpark og inngår på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Foruten at Thingvellir er et historisk dokument over fremveksten av folkestyret i Europa, er området også et viktig naturdokument. Thingvellir er en gigantisk sprekk mellom den europeiske og amerikanske kontinentalsokkelen. Island er geologisk meget aktivt, og platene driver fra hverandre med 2 cm i året. Dette fører til at deler av landskapet synker sammen og danner lange langsgående kløfter.

Neste gang skal vi bruke mye mer tid for her var det mye å oppleve! 

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=25#sigProId7b78ae0a3d

I forbindelse med en jobb i nærheten av Como-sjøen i nord-Italia fikk jeg anledning til å reise litt i  nærområdet med leiebil og båt. Med i reiseveska hadde jeg med min trofaste Nikon D700 og et par gode objektiver, 50mm f/1.4 og 14-24 f/2.8. Byen Como ligger innerst i innsjøen og er en gammel by er over 400 år gammel med flotte kirker og historiske monumenter. Langs hele innsjøen ligger det små tettsteder klort fast i den bratte fjellsiden. Området er er kjent for sine utsøkte villaer, spennende arkitektur, gode restauranter og et enormt frodig planteliv. 

Overnattingstedet mitt lå noen kilometer unna byen Como, i tettstedet Moltrasio. Byen henger bokstavlig talt nedover fjellsiden og utover innsjøen. Spredd rundt i byen finner man hundre år gamle villaer sammenkoblet av steinlagte veier som snor seg gjennom terrenget. Etter noen tusen trappetrinn kommer man helt til topps i byen og man belønnes med en fabelaktig utsikt. Maten på de lokale restaurantene er fortreffelig og det var enkelt å trives godt her! Forøvrig var det i samme by Sir Winston Churchill bestemte seg for å slappe av etter 2. verdenskrig. 

En av de mest kjente byene i området er Bellagio. Den er rangert som en av de vakreste byene i Europa, kjent for sine flotte restauranter, plettfrie hjem og overveldende villaer. Har er det bare å drive rundt på brosteinsbelagte trange gater, gjennomsyret av historie og spise på de fineste italienske kjøkken. For å komme til Bellagio tok jeg ferge. På veien dit passerte vi byen Brienno. Bare en times tid før fergen la til kai der hadde det gått syv store fjellras gjennom byen. Flere hus la velte ut i havet sammen med store deler av hovedveien som forbinder byene rundt innsjoen. Det så dramatisk ut, og hundrevis var evakurt fra byen. Heldigvis var ingen meldt skadde. Vi passerte også "Villa Oleandra", det idylliske sommerstedet til George Clooney. Det var tidligere lagt ut for salg for små 30 millioner euro...

Jeg hadde fått leid en Fiat Panda, forøvrig en bil jeg ikke engang vil anbefale til min verste fiende. Min variant hadde lekk radiator, noe som førte til stadige stopp i de bratte bakkene i området. Sveits ligger bare noen få kilometer unna så det ble flere kjørerturer i fjellsidene der. Veiene er i bra stand med de er svært svingete og veldig smale,- jeg skal tilbake hit med skikkelig kjøretøy ved en senere anledning!

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=25#sigProIdc264408e43

Med vinter i anmasj her hjemme var det en god nok grunn for å ta en uke ferie for å besøke onkel og tante som er bosatt i Hong Kong. Som reisefølge ble moder`n og tidligere arbeidskollega, Rune, med på turen. Familien bor ute på Discovery Bay, en bukt på øya Lantau som ligger litt på utsiden av selve Hong Kong. Dette er et landlig område med fine turområder i fjell og skog. I Discovery Bay er det bilfritt og den eneste transporten å finne her er buss, ferge eller eletrisk golfbil. 

Selve Hong Kong er et travelt, moderne bysamfunn der man fortsatt kan finne gamle kulturelle røtter. Jeg bodde på et hotell i kjernen av Kowloon,- selve fastlandsdelen av Hong Kong. Rett på utsiden har man Temple Street, kjent for sitt yrende nattmarked med salgsboder og svært enkle, men veldig gode fortausrestauranter.

I selve Hong Kong finnes det aller meste, og det aller meste av det er til salgs. Alt fra spåmenn og massører til enorme supermoderne kjøpesentre ligger tett i tett. For å få oversikt over virvaret dro vi opp til The Peak og herfra får man det helt store utsynet med et fugleperspektiv som kan ta pusten fra deg. For å komme til toppen kan man ta buss eller taxi opp en bratt og kronglete vei, eller man kan ta den kjente taubanen "the Tram" opp de bratte fjellene. På toppen av Løvens paviljong ser man 270 grader av Hongkongs bygningskonturer, den travle Victoria-havnen, og Kowloon. Spesielt på natten var dette et flott syn!

På Tai O bodde Tanka-folket, ett folkeslag kjent for fiske og sine spesielle hus som står på påler ute i havet. Det sises at de fra gammelt av ikke trivdes på land. Stedet er i dag et kjent for sine mange fantastiske fotografiske motiv!

 

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=25#sigProId21ee63f6f5