L1001457

Det er lite rom for feil når en skal fotografere et brudepar eller et bryllup. Som bryllupsfotograf har en strengt tatt kun én mulighet for å ta bilder av brudeparets store dag, derfor kreves det planlegging, konsentrasjon og orden på kamerainnstillingene for at fotograferingen skal lykkes og for å få brudeparet fornøyd.

I forkant av den store dagen bør en ha sett seg ut et par gode lokasjoner. Ha gjerne en reserveplan dersom været skulle slå seg helt vrangt. Fremkommeligheten kan være noe å tenke på i forhold til å bære masse utstyr langt og ikke minst for selve bruden som ofte har på seg en lang sart kjole. En god dialog med brudeparet er nøkkelen her for å finne et sted både de og du blir fornøyde med. Kom gjerne med ideer og tanker, men husk at det er brudeparets dag, og deres ønsker som dikterer hvordan sluttresultatet skal være.

Når dagen kommer er det stort sett de samme utfordringer en møter på fra gang til gang. Brudeparet har ofte dårlig tid samtidig som de har skyhøyde forventninger. Det kan skape en uheldig stresset situasjon. Stress bidrar til at en gjør feil og jeg tror alle som har opplevd dette vet at det er under stress at de mest banale feilene som feil fokus, eksponering og uønskede elementer i bilde gjør seg gjeldene. Prat med brudeparet og vis bildene underveis. Når en får til en god dialog med de du skal fotografere så slapper alle mer av og resultatet blir alltid bedre.

Tilbake til det tekniske så er kanskje den største utfordringen med bryllupsfotografering at brudens kjole som oftest er hvit og brudgommens dress er sort. Og at man som oftest fotograferer disse utendørs på høylys dag. Kameraets lysmåling blir dermed "lurt" slik at en ender opp med enten helt sort dress (sort hull) eller hvit (utbrent) kjole om man ikke følger med på kameraets histogram. Mange anbefaler å bevisst under-eksponere bildene for å være på den sikre siden. Det er i mine øyne helt feil: eksponer riktig, bare pass bare på at den hvite kjolen aldri blir utbrent. De fleste kamera i dag har en lysmåler som har tre forskjellige innstillinger der lyset måles over hhv. flate, punkt eller senter av bildeflaten. Ta deg tid til å forstå hvordan disse innstillingene kan endre et bildets eksponering avhengig av hvordan lyset treffer bildeflaten. Et undereksponert bilde gir gjerne sorte huller i bildeflaten, noe som er like sjenerende som hvite utbrente områder.

Kameraets histogram er et godt hjelpemiddel for å kontrollere eksponeringen, mens bildevisning på skjermen kun brukes til å sjekke komposisjon og for å se at fokus sitter der det skal. Som vanlig i slike portrett-situasjoner så kobler jeg Leica S`n opp mot en Macbook med en "tether"-kabel. På denne måten tar det bare noen få sekunder fra jeg tar bildet til jeg kan se bildet i full størrelse på skjermen. For å vise bildene bruker jeg programmet Capture One. Adobe Lightroom vil også fungere for dette. De jeg tar bilder av får se på bildene i pausen, ikke mens bildene blir tatt. Skal de begynne å skue ned på skjermen jeg har med så vil de bli ukonsentrerte og man mister flyten i arbeidet. Ved å ha med egen laptop gjør det enkelt for meg å verifisere fokus, eksponering og komposisjon. Min egen arbeidsprosess, inkludert forberedelser er tidligere publisert i artikkelen som omhandler min egen arbeidsprosess, kort oppsummert slik:

Arbeidsprosessen

Generelt beskriver min egen arbeidsflyt som en 3-delt prosess: Forberedelser, fotografering og etterbehandling. Uttdypende punkter finner du ved å klikke på fanene i oversikten nedenfor:

    • Lad ALLE batteriene. Også de til blitsen(e). Ha alltid med reserve-batteri til den trådløse blits-radioen eller den digitale utløseren.
    • Pakk med det du trenger for den jobben eller de bildene du skal ta.
    • En passende klut/fille for å tørke av fotoutstyret dersom det blir vått eller sølete.
    • Hvitbalanse-kortet skal alltid være med.
    • Ta med stativ for sikkerhets skyld.
    • Mer enn ett minnekort må være med. De kan feile.
    • Alle minnekort formateres i kamera før fotograferingen. Det er en god regel å begynne med ny-formaterte minnekort, både for å slippe å håndtere så mange bilder men også for å forlenge levetiden på minnekortet.
    • Dersom du skal ta viktige bilder på et sted du ikke kjenner så er det alltid bra å ta seg tid til en befaring noen dager før den aktuelle tagningen for å bli kjent med området. Alt fra å finne parkering, til det å velge riktig fottøy eller se muligheter og begrensninger av lys, avklares raskt ved befaring.
    • Avtal gjerne med noen som kan være med for å hjelpe til.
    • Ha god tid. Om det er brudebilder eller portrett-foto som skal tas så er det mye enklere å ro ned nerver ved å være tidlig ute.
    • Kjenn ditt kamera og ha alle innstillinger tilpasset det du skal ta bilder av. Viktige momenter er ISO, fokus, lysmåling og fil-format.
    • Tar du bilder i mørket så bør du kunne plasseringene på alle knapper i blinde samt ha god kjennskap til de funksjonene du trenger å finne i menyen. Dette må tørr-trenes på hjemme. Skifte objektiv i blinde er en selvfølge.
    • Alle bilder bør tas i RAW-format. Det gir de aller beste forutsetninger for vellykket etterbehandling.
    • Ta gjerne bilder i serie, altså flere bilder etter hverandre. Det øker sannsynligheten for å finne ett godt utgangspunkt for videre bearbeiding.
    • Ha fokus på det du tar bilde av. Ikke på det du ser på skjermen bak kamera. Skjermen bak på kamera er et fint hjelpemiddel for å sjekke eksponering og komposisjon. For å sjekke fokus må du zoome bildet til 100% for å være sikker. Når du sjekker eksponering så må histogrammet brukes aktivt. Når jeg fotograferer mennesker så kobler jeg som oftest kameraet til laptop´n for å fotografere i såkalt «Tether-mode». På denne måten kan jeg, og de jeg tar bilde av, fortløpende se bildene på stor skjerm. Dette gir fantastisk god mulighet til å finjustere detaljer man aldri ville lagt merke til om man skulle forholde seg til den lille skjermen bak på kameraet. 
    • Dersom du har tid så sletter jeg de bildene som åpenbart er blundere. På dette tidspunktet sletter jeg gjerne opp mot halvparten av bildene som er tatt.
    • Pakk sammen fotoutstyret. Pass på å få med deg alt. Også søppel! Naturen etterlates slik den var når du kom.
    • Tørk og rengjør fotoutstyr som har blitt vått eller skittent før det legges i baggen.
    • Legg alt utstyr tilbake der det skal være slik at du finner det igjen til neste gang.
    • Når du kommer hjem så lades alle batterier som har blitt brukt

    • Innholdet i de benyttede minnekortene overføres til datamaskinen gjennom import-funksjonen til Capture One eller Lightroom. Det er mange veier til mål, finn den arbeidsprosessen som passer deg.
    • Etter at bildene er overført så legges minnekortene tilbake i kamerabag eller kamera. Det er en god rutine å vente med å formatere kortet før bruk neste gang, for på den måten har du en backup frem til da dersom noe skulle gå galt underveis. Men, minnekortet skal formateres før neste fotooppdrag starter.
    • Etter import er jeg nøye med å legge til egne "metadata" på bildene mine i form av "keywords" og karakterer. Dette bruker jeg til å katalogisere bildene slik at jeg ved enkle sorteringer kan hente ut de bildene jeg ønsker.
    • Grunnleggende redigering er å håndtere hvitbalanse, eksponering, høylys/skygge justering og kontrast. Så kommer oppskarpning, bearbeiding av vignettering og finjustering av farger. Alt dette gjør jeg i Capture One.
    • Beskjæring skjer med crop-verktøyet i Capture One. En svært god regel er å unngå beskjæring i så stor grad som mulig.
    • Bildet eksporteres til de forskjellige mediene jeg skal bruke de til. Facebook, Instagram og web være JPEG i fargerommet sRGB i 2048x1526 oppløsning. Mens de til trykk vil være så nær opp til original-formatets størrelse som mulig, lagret som TIFF og i fargerommet pro-Photo.
    • Dersom jeg skal gjøre større manipuleringer eller lage bilder som er sammensatt av flere så bruker jeg Photoshop.
    • For håndering av fokus-stacking ved makro-fotografering så gjør jeg sammenstillingen i Helicon Focus, eksporterer til DNG-filformat og fortsetter bearbeidingen i Capture One.
    • Bildene eksporteres avslutningsvis til de forskjellige mediene jeg skal bruke de til. Capture One har et eget verktøy for å lagre ett bilde i forskjellige formater automatisk, såkalt "Process Recepie". Bildene blir i såfall lagret i respektive mapper som kan hete “til web”, "JPG Hi-res" og “til trykk”. I disse tilfellene vil de som går til Facebook, Instagram og web være JPEG i fargerommet sRGB i 2048x1526 oppløsning. Mens de til trykk vil være så nær opp til original-formatets størrelse som mulig, lagret som TIFF og i fargerommet ProPhoto.

Sommerbryllup gir muligheten til å skape en fin stemning, der man kan utnytte de varme gule og grønne fargene fra trær og løv. Problemet med kraftig solskinn er dessverre at portrettbildene fort blir for kontrastrike med voldsomme skygger og høylys som brenner ut. Den perfekte dagen for et brudepar er en varm dag med sol fra skyfri himmel. Det står i sterk kontrast til det vi som skal fotografere ønsker oss, nemlig skyer, gjerne en grå dag, for å myke opp det harde kraftige sollyset.

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=5#sigProId9bbffab777

I solsterke forhold kreves det enten at man finner et sted med skygge eller at man har med seg et godt blitssystem. Blits/studiolys er brukt på alle utendørsbildene som er vist her og det hjelper godt med å myke opp de harde skyggene fra sollyset. Dersom lyset tillater det tar jeg gjerne noen bilder uten blits også. Hovedblitsen står alltid på innsiden av en stor reflektor for å gi så myke skygger som mulig. I kirken, eller på festen etter middagen, er blits helt uaktuelt og det er egentlig kun høy ISO sammen med lyssterke objektiv som fungerer. Et godt tips for fotografering i kirker er å ta noen prøvebilder med grå-kort før kirken blir fylt med mennesker for å sikre gode referanser på hvitbalansen. Det kan noen ganger være en fordel å bruke stativ dersom man ønsker en noe lengre lukkertid for å fornemme noen bevegelser i mennesker mot en sylskarp bakgrun.

Når det gjelder bryllupsportrettene, så kan det være en fordel å plassere brudeparet foran en rolig bakgrunn. Det er en god idé å endre på oppstillingen noen ganger, gjerne med forskjellige bakgrunner. Jeg tar alltid slike portrettbilder med stor blender for å få en diffus og uskarp bakgrunn. Når det gjelder brennvidde på objektivene varierer jeg mellom 35, 70 og 120mm.

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=5#sigProIde9769c0c2d

En populær gave til brudeparet er en liten bok med bilder fra bryllupet, og skal du gi dem noe slikt bør du ha det i tankene. Et album bør i tillegg til bilder av mennesker også inneholde detaljer av kjole, bordkort, dekorasjoner og brudebukett. Normalt ønskes bildene i klassiske farger og beskjæringer. Det kan allikevel være fint å legge opp seg noen svart-hvitt varianter da de har sin egen estetikk i slike sammenhenger. Kombiner stående formater med liggende. Det gjør det enklere å lage visuelt pent album i etterkant. Eller andre morsomme eller interessante detaljer som skulle dukke opp. Bruk fantasien!

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=5#sigProId63d8618362

 

 

 

 

 

Etter å ha fått ferdig det automatiske "focus stacking” systemet har jeg tatt en del makrobilder og i den forbindelse erfart at det å ha et presist justerbart stativhode gjør jobben enklere når jeg skal finne riktig utsnitt. Frem til nå har jeg stort sett kun brukt kulehoder, men selv det gode Arca Swiss P1 kommer til kort når jeg skal finjustering komposisjonen. Det samme opplever jeg når jeg står ute å tar landskapsbilder. Det er tidkrevende å få ønsket utsnitt med et kulehode.

Uansett hvor mykt og fint det beveger seg så vil et kulehode alltid rotere rundt senter av selve kula, som ligger langt under senter av objektivet, slik at alle endringer medfører at det du har i bilderamma blir forskjøvet i en eller annen retning. Alternative hode-løsninger finnes i form av Arca Swiss “Cube” , Lindhof sin “3D Micro” og Alpa sin “Gon” som alle har inviduell x- og y-akse som roterer rundt objektivets senter. Alle er ingeniørkunst, dessverre med høy pris der den billigste begynner på ca 15-tusen kroner.

Valget ble derfor å lage et hode med de samme egenskapene på egenhånd,- og slik ble det:

L1000806

Selve mekanismen består av standard komponeneter som er modifisert for å passe sammen

Dette selvlagde stativhodet er laget slik at alle endringer i vinkel har rotasjonspunkt om senter-aksen av objektivet. Altså beveger undersiden av kameraet seg i en sirkulær bane om objektivets senter-akse. Selve mekanikken består av to såkalte goniometer, som hver kan justeres +- 15 grader, som har fått påmontert en rotasjonsmekanisme i bunn og en standard RRS kamerainnfesting i topp. Kapasiteten er 8 kg.

L1000807

X-aksen rotert 11 grader

Disse goniometerene er presisjonsinstrument med forspente vanger med rullelager. I tillegg har jeg montert inn en halvkule på undersiden, som lar meg grov-justere vinkelen (+-15 grader)  for raskt å vatre opp hodet dersom jeg skal ta panoramabilder. X- og Y-akse er helt frikoblet fra hverandre og justeres ved å vri på to små hjul mens den nedre skiva kan rotere fritt 360 grader. Selv de minste justeringene gjøres helt enkelt med denne mekanikken selv med tungt kamerautstyr, det er rett og slett en fryd å operer!

L1000810

Her er både x og y-akse justert 15 grader, i tillegg til at selve basen er satt i ytterstilling.

Stativet jeg har er et Gitzo GT3542LS og dette har en standard innfesting der en adapter passer til alle stativ innenfor 2,3 eller 5 serien fra Gitzo. Dette gjør det enkelt å skifte stativhode fra ett stativ til et annet, eller som i mitt tilfelle, det gjør det enkelt å bytte mellom forskjellige hoder på ett stativ. For å gjøre det mulig å grovjustere vinkelen på dette hodet så har jeg satt på en adapter fra RRS, som er kompatibelt med de overnevnte seriene fra Gitzo.

L1000813

Med standarisert innfesting har Gitzo gjort det enkelt å skifte mellom forskjellige hoder



 

 

God kunnskap om de verktøyene man bruker er vesentlig for å jobbe effektivt samtidig sikre gode fotografiske resultat. Når jeg selv begynte å fotografere var det mye jeg lurte på i forhold til dette med arbeidsflyt, bearbeiding av bilder og hvordan de burde lagres. Hva var "best practise der ute? Det var mange kloke hoder å spørre og jeg fikk omtrent like mange svar. Til å begynne med var min egen arbeidsprosess ganske så tungvin. Lightroom var et fremmed-ord og RAW-formatet så jeg på som et hinder. På den tiden kunne jeg sitte i timesvis, gjerne over flere dager, for å redigere ett bilde. Men, først måtte jeg finne det bildet jeg skulle ha,- noe som også tok din tid i en helt manuell filbasert verden. Så begynte jeg å abonnere på kunnskapsdeling fra www.gaygowan.com. Dette gav meg mange gode a-ha opplevelser. Jeg gjorde meg kjent med Aperture og Lightroom programmene, samtidig som jeg fikk blåst støv av Photoshop-kunnskapene. Redigering skal være enkelt og med et forutsigbart resultat. Min egen arbeidsprosess har forandret seg mye på 12 år,- og hvordan min egen arbeidsprosess er nå har jeg forklart nedenfor.

Først en kuriositet som har relevans med arbeidsprosessen når det kommer til redigering av bilder. En foto venn i Arendals-regionen fortalte meg om hvordan økt kunnskap rundt redigering av fotografier nå hadde gjort det mulig for han å gjøre en “mislykket” eksponering til noe som nå er et spektakulært salgbart fotografi som nå henger i sine prakfulle to meter bredde på Kystverket i Arendal. Her glapp det litt i forberedelser og under fotograferingen, men god kunnskap rundt etterbehandling reddet et fantastisk øyeblikk:

 
Leif har et nært forhold til havet. Skyer og fyr er blant favorittene av hva han fotograferer. Å gjengi den stemningen som finnes der ute i havgapet er stadig mål for utvikling innen fotokunsten.

Tabben som reddet foto-begivenheten
Fortvil ikke.

I alle år har jeg vært interessert i vær og vind. Ikke minst som tidligere fyrvokter og fyrmester på blant annet Torungen fyr. Langt tidligere hadde jeg opplevd havets fasinerende skuespill.
Som blant annet en gang jeg var ute med min far for å fisket håbrann (hai). Den gangen danset 2 skypumper på havet i en halv time. Min far ville hjem. Men neida, ikke denne karen. 12 timer senere kom vi stolte hjem med 4 svære hai på mere en 60kg pr stk. Stolt ja, det må jeg jo si jeg var. Men utrolig irritert for at jeg ikke hadde fotoutstyr for i det minste dokumentere to fantastiske opplevelser på en dag.

Mange år senere, samtidig med en gryende fotokunnskap, ervervelse av Canon 5D Mark2 - 24/70 2,8 og 70/200 2,8 kom muligheten. Med en underlig følelse med et truende vær, tok jeg med fotoutstyr. Dessverre glemte jeg telefonen. Min bror kjente til min fotointeresse og tilnærming til vind, vær og hav. Han hadde ringt hit og dit for å nå meg. Skypumper! Og nå begynner egentlig fotohistorien. Den skal jeg gjøre kort. I snaue 12 min i 30 knop, så hadde jeg entret den skue som sees på bilde. Kom i best mulig optimal posisjon for fotoet. Få med tårnet, samtidig som minst ei skypumpe skulle danse fritt på havet. Opp med vinduet på båten. Stikke ut kameraet med ferdige forhåndsinnstillinger, finne fokus og fyre av en hel masse bilder. Etter en stund oppdager jeg at innstillingene var feil. I all iveren, mest sannsynlig i det jeg tok kameraet ut av vinduet, hadde jeg utilsiktet stilt på hjulet for lukkertid og blender slik at alle bildene var over-eksponert. Hva nå? 

Først det siste halve året har jeg fått såpass kunnskap i bearbeiding av foto at jeg med god grunn kan konstatere at bildet var eksponert helt til grensen av det mulige mot det lyse. Perfekt!
Så fortvil ikke. Bilder kan ikke endres, men bearbeid det man har.

20140624 4564 endelig

 

Arbeidsprosessen omhandler hele prosessen fra forberedelsene til fotograferingen og frem til det ferdige fotografiet. Denne veien blir naturlig nok  oppdelt i flere underprosesser. En god arbeidsprosess er, i mine øyne, et minimalt antall steg som er raske og enkle å gjennomføre. Arbeidsprosessen kan gjerne være så automatisert som mulig. Den må også være tilpasset flere type kamera dersom du har det. Forskjellige kamera og objektiver krever forskjellig korreksjon eller bearbeiding.

Tidligere kunne jeg sitte i timesvis, ja dagesvis, med hvert bilde. Nå bruker jeg sjelden mer enn 10-15 minutt før jeg anser meg som ferdig. Forskjellen er i all hovedsak relatert til økt kunnskap og bevisstgjøring om programvaren. Erfaringer med Capture One og Lightroom kan du lese mer ved å trykke på respektive linkene. Prosessen vil være mer eller mindre identisk i disse to programmene, i hvert fall frem til redigering, Tidligere brukte jeg Lightroom for organisering av bildene sammen med Photoshop for etterbehandling. De siste 3 årene har jeg så å si kun brukt Capture One da det er mer effektivt samtidig som det gir et synlig bedre resultat. Etterhvert som kunnskapen rundt Capture One har økt så har behovet for Photoshop blitt gradevis mindre. Jeg antar at kun 10% av bildene mine er innom Photoshop etter at jeg tok i bruk Capture One.

Arbeidsprosessen

Generelt beskriver min egen arbeidsflyt som en 3-delt prosess: Forberedelser, fotografering og etterbehandling. Uttdypende punkter finner du ved å klikke på fanene i oversikten nedenfor:

    • Lad ALLE batteriene. Også de til blitsen(e). Ha alltid med reserve-batteri til den trådløse blits-radioen eller den digitale utløseren.
    • Pakk med det du trenger for den jobben eller de bildene du skal ta.
    • En passende klut/fille for å tørke av fotoutstyret dersom det blir vått eller sølete.
    • Hvitbalanse-kortet skal alltid være med.
    • Ta med stativ for sikkerhets skyld.
    • Mer enn ett minnekort må være med. De kan feile.
    • Alle minnekort formateres i kamera før fotograferingen. Det er en god regel å begynne med ny-formaterte minnekort, både for å slippe å håndtere så mange bilder men også for å forlenge levetiden på minnekortet.
    • Dersom du skal ta viktige bilder på et sted du ikke kjenner så er det alltid bra å ta seg tid til en befaring noen dager før den aktuelle tagningen for å bli kjent med området. Alt fra å finne parkering, til det å velge riktig fottøy eller se muligheter og begrensninger av lys, avklares raskt ved befaring.
    • Avtal gjerne med noen som kan være med for å hjelpe til.
    • Ha god tid. Om det er brudebilder eller portrett-foto som skal tas så er det mye enklere å ro ned nerver ved å være tidlig ute.
    • Kjenn ditt kamera og ha alle innstillinger tilpasset det du skal ta bilder av. Viktige momenter er ISO, fokus, lysmåling og fil-format.
    • Tar du bilder i mørket så bør du kunne plasseringene på alle knapper i blinde samt ha god kjennskap til de funksjonene du trenger å finne i menyen. Dette må tørr-trenes på hjemme. Skifte objektiv i blinde er en selvfølge.
    • Alle bilder bør tas i RAW-format. Det gir de aller beste forutsetninger for vellykket etterbehandling.
    • Ta gjerne bilder i serie, altså flere bilder etter hverandre. Det øker sannsynligheten for å finne ett godt utgangspunkt for videre bearbeiding.
    • Ha fokus på det du tar bilde av. Ikke på det du ser på skjermen bak kamera. Skjermen bak på kamera er et fint hjelpemiddel for å sjekke eksponering og komposisjon. For å sjekke fokus må du zoome bildet til 100% for å være sikker. Når du sjekker eksponering så må histogrammet brukes aktivt. Når jeg fotograferer mennesker så kobler jeg som oftest kameraet til laptop´n for å fotografere i såkalt «Tether-mode». På denne måten kan jeg, og de jeg tar bilde av, fortløpende se bildene på stor skjerm. Dette gir fantastisk god mulighet til å finjustere detaljer man aldri ville lagt merke til om man skulle forholde seg til den lille skjermen bak på kameraet. 
    • Dersom du har tid så sletter jeg de bildene som åpenbart er blundere. På dette tidspunktet sletter jeg gjerne opp mot halvparten av bildene som er tatt.
    • Pakk sammen fotoutstyret. Pass på å få med deg alt. Også søppel! Naturen etterlates slik den var når du kom.
    • Tørk og rengjør fotoutstyr som har blitt vått eller skittent før det legges i baggen.
    • Legg alt utstyr tilbake der det skal være slik at du finner det igjen til neste gang.
    • Når du kommer hjem så lades alle batterier som har blitt brukt

    • Innholdet i de benyttede minnekortene overføres til datamaskinen gjennom import-funksjonen til Capture One eller Lightroom. Det er mange veier til mål, finn den arbeidsprosessen som passer deg.
    • Etter at bildene er overført så legges minnekortene tilbake i kamerabag eller kamera. Det er en god rutine å vente med å formatere kortet før bruk neste gang, for på den måten har du en backup frem til da dersom noe skulle gå galt underveis. Men, minnekortet skal formateres før neste fotooppdrag starter.
    • Etter import er jeg nøye med å legge til egne "metadata" på bildene mine i form av "keywords" og karakterer. Dette bruker jeg til å katalogisere bildene slik at jeg ved enkle sorteringer kan hente ut de bildene jeg ønsker.
    • Grunnleggende redigering er å håndtere hvitbalanse, eksponering, høylys/skygge justering og kontrast. Så kommer oppskarpning, bearbeiding av vignettering og finjustering av farger. Alt dette gjør jeg i Capture One.
    • Beskjæring skjer med crop-verktøyet i Capture One. En svært god regel er å unngå beskjæring i så stor grad som mulig.
    • Bildet eksporteres til de forskjellige mediene jeg skal bruke de til. Facebook, Instagram og web være JPEG i fargerommet sRGB i 2048x1526 oppløsning. Mens de til trykk vil være så nær opp til original-formatets størrelse som mulig, lagret som TIFF og i fargerommet pro-Photo.
    • Dersom jeg skal gjøre større manipuleringer eller lage bilder som er sammensatt av flere så bruker jeg Photoshop.
    • For håndering av fokus-stacking ved makro-fotografering så gjør jeg sammenstillingen i Helicon Focus, eksporterer til DNG-filformat og fortsetter bearbeidingen i Capture One.
    • Bildene eksporteres avslutningsvis til de forskjellige mediene jeg skal bruke de til. Capture One har et eget verktøy for å lagre ett bilde i forskjellige formater automatisk, såkalt "Process Recepie". Bildene blir i såfall lagret i respektive mapper som kan hete “til web”, "JPG Hi-res" og “til trykk”. I disse tilfellene vil de som går til Facebook, Instagram og web være JPEG i fargerommet sRGB i 2048x1526 oppløsning. Mens de til trykk vil være så nær opp til original-formatets størrelse som mulig, lagret som TIFF og i fargerommet ProPhoto.

Hvorfor katalogisering?
Alle bildene fra samme serie/hendelse får relevante “Keywords” slik at de enkelt kan sorteres eller søkes opp i ettertid. For å ha best utbytte av Collections så må alle bildene merkes med noen egendefinerte "Keywords", eller nøkkelord. Jeg gjør dette tidlig i prosessen for ikke å dytte det foran meg og tilslutt blir det glemt. Nøkkelord er merkelapper, som hos meg kan være Tromøy, navn på familiemedlemmer, byen der vi hadde ferieturen eller 17-mai. I Capture One og Lightroom kan man velge flere bilder samtidig og dersom alle bildene er fra samme arrangement merker jeg alle med navnet fra arrangementet. Det å vise eller finne frem bilder fra et arrangement vil nå være gjort på sekunder og med svært få tasteklikk. Bildene i de respektive sorteringene kan jeg vise på skjerm, TV (via Apple TV) eller printe ut.

Strategi for data-systemet
En viktig del av arbeidsprosessen er å ha et effektivt data-system som kan håntere import, redigering og lagring av bilder. Fasiten her er å lage seg et system du kjenner godt og som fungerer for ditt bruk. Picture01287Etter mange år med ansvar for IT i et større internasjonalt selskap har jeg blitt relativt paranoid når det kommer til sikring og mulighet for gjennoppretting av tapte data. Det å ha en strategi, i hvertfall gjort noen vurderinger av hvor mye man er villig til å tape dersom lagringsdisken forsvinner, er noe alle bør gjøre. En backup skal sørge for sikkerhetskopi av elektronisk lageret data, mens restore er tilbakekopiering av sikkerhetskopien ved behov. Hvor mange har testet at backup´n lar seg tilbakeføre? I sin enkleste form er en backup å ha en kopi av alle filene. Dersom datamaskinen og lagringsdisken forvinner så må hele systemet gjenopprettes før man får utbytte av disse filene. Mer avansert er det når backupen inneholder informasjon som kan gjenopprette alt, programvare, historikk, hurtigtaster i Photoshop osv...

Dersom du bruker et databaseverktøy som Aperture, Lightroom eller Capture One så er det viktig å være klar over hvor endringene man gjør på bildene blir lagret. Normalt lagres de i en database, mens selve bildefilene ligger urørt. Derfor er det viktig at man tar backup av databasen også! Lightroom kan forøvig settes opp til å lagre endringene i separate side car filer i XML-format som legger seg i samme mappe som bildene. Da må disse være med i en backup.

 

Arbeidsflyt

Lagrings-disk
Illustrasjonen over viser i prinsippet hvordan mitt data-system er satt opp.  I mitt tilfelle bruker jeg en iMac 27" for redigering. Lagring av bilder skjer på eksterne disker som er koblet til iMac´n via en Thunderbolt-kabel. På disse diskene har jeg mapper som heter “Bilder” og med undermapper som er årstall (2010, 2011, 2012 osv…) I hver av disse årstall-mappene har jeg undermapper som kort beskriver den begivenheten bildene er tatt (17-mai, konfirmasjon, tur til HongKong osv..). LaCieDenne harddisken er et LaCie system med 2 disker der disse er i RAID 1 konfigurasjon. RAID 1 betyr at disse to diskene speiler hverandre kontinuerlig og er i så måte en backup i seg selv ved harddisk-feil. Dersom en av disse diskene går i stykker, så setter jeg inn en ny disk og systemet vil så gjenopprette seg selv.

Backup og restore
Apple har et brukervennelig backup system som kalles Time Machine. Denne kan kjøre mot en ekstern harddisk koblet til en USB-, FireWire- eller Thunderbolt-port på Mac-maskinen, til en såkalt Time Capsule eller macOS Server i nettverket eller til en Apple Airport router med egen disk. Hos meg kjøres Time Machine på en ekstern LaCie disk med Thunderbolt tilkobling som sikkerhetskopierer alle filene mine slik at jeg kan gjenopprette dem eller se hvordan de så ut tidligere.

I tillegg tar jeg ukentlig backup av alt på en ekstern disk som jeg oppbevarer på et sted utenfor huset i tilfelle brann eller innbrudd.  Til dette bruker jeg et program som heter CCC, Carbon Copy Cloner. Siden jeg tar backup av alt, og med Apple`s funksjon for å starte opp igjen fra denne disken, eller fra Time Machine, så kan jeg i prinsippet kjøpe en ny Mac, koble til en av de eksterne diskene med backup og trykk på “yes” når jeg får spørsmål om jeg vil hente inn gammel data. Jeg får da restore av absulutt alt. Inkludert programvare og innstillinger.

Synkronisering av bilder mellom to brukere av Capture One
Dersom jeg er på reise så har jeg alltid meg min Mac Book. På den kjører jeg også Capture One, både for å ha et effektivt verktøy når jeg kjører Tethered overføring fra kamera, men også dersom jeg har lyst til å bearbeide noen bilder ved ledige stunder. Når jeg kommer hjem så ønsker jeg da å overføre bilder, med sine respektve endringer gjort i Capture One. Det gjøres enklest ved å bruke funksjonen "Export Originals" med opsjonen Include Adjustments på den maskinen jeg skal eksportere i fra. Og på den maskinen jeg skal importere bildene til, i mitt tilfelle iMac 27" bruker jeg import funksjonen som vanlig, men passer på at Include Existing Adjustments" er slått på. Ved import vil det nå komme opp en ekstra mappe-struktur der bildene importeres som inneholder alle de endingene som har blitt gjort. Jeg kan nå jobbe videre med bildene på iMac`n med full historikk på endringene jeg tidligere har gjort.

ExportImport

Arbeidsprosessen er altså mer enn bare å bearbeide et bilde. Arbeidsprosessen er summen av alle aktivitetene som sammen skaper et fotografi.  Godt implementert vil en god arbeidsprosess være en verdiskapning for deg og din foto hobby/virksomhet. For å utvikle deg videre er en god start å syneliggjøre den arbeidsprosessen du har i dag for så å bryte den ned i enkelte element for å få oversikt over hva som fungerer eller ikke fungerer.

For mange vil kanskje ordet "arbeidsprosess" høres skremmende ut, men en besvisstgjøring av sin egen arbeidsprosess vil tilslutt gi bedre resultater, raskere. Kanskje også være et steg i riktig retning for en sikrere håndtering av bilde-materiellet.

 

L1007353

Låtskriver Einar Fadnes fra bandet "Jim Stärk". Leica S + Summarit S 70mm

Introduksjon
Det åpner seg en ny verden når man utfører makrofotografering. Det å bevege seg inn i objektet man tar bilder av, for å fange detaljer man normalt ikke legger merke til med det blotte øyet, er utrolig fasinerande. Ikke minst er det svært tilfredstillende å se et stort print av noe som normalt er så lite. Med dagens digitalkamera åpner det seg for mange en mulighet til å utforske makro uten alt for store investeringer. Mange standard objektiv har makro-funksjon og live-view på kamerahuset gjør det enkelt å fokusere korrekt. Men, det er allikevel noen utfordringer som må løses for å få de ekstra gode bildene.

 

Blomst square

Archimedean spiral funnet i en blomst fra hagen
(Leica S + Summarit S 120mm macro, 20 bilder stacket. f/6@1/125s ISO 100)

Når man tar macro-bilder er det normalt at bare en liten del av bildet som er i fokus. Dette henger sammen med forholdet mellom størrelse på bildesensor, brennvidde, avstand til det man tar bilde av og blender-åpningen. Som et eksempel vil et macro-objektiv (på fullformat kamerahus) med 150mm brennvidde, der avstanden til objektet er 40cm og blender er f/5.6 gi en skarphet på knappe 3mm. Hvor mye som er skarpt kan regnes ut manuelt eller man kan bruke en såkalt "DoF" kalkulator (DoF= Depth of Field). Reduseres blenderen til f/28 eller til og med f/32, så ville det skarpe området vært på opp mot en centimeter, men samtidig mister man da den fine bløte bakgrunnen. I tillegg vil den totale skarpheten være betydelig dårligere grunnet diffraksjon i objektivet. Alle objektiv er skarpest innenfor et gitt blender-område, så når man skal ta skarpe makro-bilder så bør man være innenfor dette området. En annen utfordring med liten blender er at det vil kreve ekstremt mye lys for å få et korrekt eksponert bilde.

En teknikk som kalles “Focus Stacking", eller stabling av bilder på godt norsk, er en teknikk der man setter sammen flere eksponeringer der fokusområdet er overlappende. Ved å smelte sammen overlappende eksponeringene ender man tilslutt opp med et bilde der alt er skarpt. Det finnes spesialprogrammer i dag som Zerene og Helicon Focus som er spesialutviklet for å gjøre denne jobben. Helicon er det enkleste å bruke, samtidig støtter det DNG og RAW-format, det gjør ikke Zerene. Photoshop kan også brukes for stacking, men mangler funksjoner for å skreddersy selve stacking prosessen. Av gratis programmer som støtter stacking er de mest vanlige GIMP, Picolay, Combine mm.

Rent teknisk kan focus stacking gjøres på flere måter: Mellom hver eksponering kan man flytte det man tar bilde av, kameraet kan flyttes eller fokus kan endres. Sistnevnte er i dag implementert som en funksjon kalt “Focus Bracketing” i enkelte kamera-hus fra Olympus, Panasonic og Phase One.

kirk srs 7 slide rail system srs 7 b h photo video 278614

Focusing rail fra Kirk Enterprise

I skuffen med alt det rare i har jeg allerede liggende en såkalt “Focusing Rail” fra Kirk Enterprise. Dette er en skinne som festes på kamerastativet og som gjør det mulig å manuelt flytte kameraet frem og tilbake. Kirk produserer denne skinnen i to varianter, en der man kan vri på et lite hjul for å skyve kamera frem og tilbake, samt den enkle varianten der man må skyve kameraet for hånd. Jeg har den sistnevnte. Denne skinnen jeg har liggende har fungert tilfredstillende når jeg har tatt et begrenset antall bilder, men ved større antall (20+) bilder og med små steg, så blir denne manuelle metoden for unøyaktig og tidkrevende. Dog er den skinnen jeg har et godt utgangspunkt for å lage en automatisk Focus Stacking rigg der kameraet sitter på en vogn der antall steg og avstand mellom hvert steg er programmerbart, samtidig må systemet også kontrollere utløseren på kameraet.

Utvikling
Med utgangspunkt i kommersielt tilgjengelige produkter som Stackshot og WeMacro har jeg en tanke om hvordan min beskjedne Kirk-skinne skal bygges om til å bli en fullblods automatisk makro-rigg. Hvem vet, den vil kanskje fungere godt til såkalt “time-laps” også? Det mekaniske har jeg god kontroll på, likeså utvikling av system for drift og sammensetting av de elektriske komponentene. IMG 4760Utfordringen ligger i å utvikle et passende software for styring av funksjonene. Men, når jeg søker på internett etter “DIY Macro Stacking Rail” så dukker det frem et utall kloke hoder som allerede har funnet på mye bra og som har i tillegg gladelig deler informasjon, så jeg er rimelig trygg på å komme i mål. Kilde til inspirasjon har jeg funnet på hjemmesiden til Rylee Isitt

Fra tidligere småprosjekter (Bølgetank for Vitensenteret i Arendal, vanningssystem, alarm i båt osv…) har jeg noe erfaring med Arduino og tilhørende elektroniske komponenter. Arduino er en enkel plattform for å styre og lese fra elektroniske komponenter som består en programmerbar mikrokontroller som styres ved hjelp av et “enkelt” programmeringsspråk gjennom et nedlastbart software til PC/Mac. Tidligere trengtes det omfattende kunnskaper om programmering og elektronikk for å bygge produkter som dette. Et av konseptene med Arduino er at kildekoden er åpen og at det er et stor fellesskap av utviklere slik at selv hobbybyggere med begrensede kunnskaper, som undertegnede, selv kan utvikle spennende produkter og få hjelp på diverse forum.

Ombygging av Kirk-skinnen
Den manuelt flyttbare skinnen jeg allerede har må bygges om slik at vognen kan kjøres frem og tilbake med en motor. Kirk’n blir derfor demontert for modifisering. Jeg ser for meg å plassere en lang skrue mellom de to skinnene og som ved rotasjon “skrur” vognen frem og tilbake. På denne måten blir den i prinsippet lik den dyrere varianten fra Kirk. En slik stang (på engelsk: lead screw rod), inkludert mutter som festes i det som skal drives, koster under 100-lappen på eBay.

059201A6

"Lead screw rod"
Kjøpt på eBay for en 50-lapp

Skruen jeg kjøpte har en diameter på 8mm og lengde på 30 cm. I hver ende må jeg ha et kulelager som festes i de vertikale holderne som holder skinnene på plass. Fra før har jeg liggende en kasse med 19x8x6mm kulelager fra tiden med modellhelikopter. To slike kulelager kommer godt med nå og vil være perfekt for opplagring av den gjengede stangen. Det freses et 19mm sirkulært spor i hver av holderne som senere vil holde fast lagrene ved at de er noen hundredeler på undermål slik at lagrene klemmes fast.

Selve vogna som kameraet skal montres på må få et større spor på undersiden slik at skruen får plass på undersiden. Det er også frest et spor til mutteren som skal skrues fast i vogna.

maskinering

 

I den ene enden av den gjengede stangen skal det monteres et hjul for reimdrift fra motoren. Dette reimhjulet har et akselhull på 5 mm, så på den ene siden av den gjengede stangen dreier jeg ned diameteren til 5mm. Siden jeg gjorde en feil her så har jeg måtte kutte stangen noen ekstra cm og erstattet det med en bolt som er skrudd og limt på innsiden av den gjengede stangen. Bolten er så dreid ned til å passe til 5mm akselhull til reimhjul og 8mm for å passe til kulelagret.

L1009355Skinnen fra Kirk ferdig modifisert. Nå skal den monteres

I hver ende av hver skinne har jeg borret og gjenget et M4 hull slik at jeg får noe å feste braketten til motoren i. Et tredje M4 gjenget feste har jeg plassert på selve hoved ramma. Det skulle være tilstrekkelig innfesting for å holde braketten for motor og kontrollboks. 

L1009351Ferdig montert. Feste til motor og kontrollboks er det neste. De 3 gjengede hullene på venstre side er for å feste motor-braketten.

 
Motorfeste
Braketten for feste av motor og kontrollboks har jeg laget ut av et 6mm tykt plastmateriale kalt Acetal. Det er et seig og kraftig plastmateriale som er enkelt å bearbeide. De to side-platene er utformet for å holde kontrollboksen i en vinkel som gjør det enkelt å lese av displayet på kontrollboksen, samtidig som det blir plass til drivreima til motoren. Drivreim og reim-hjul (“timing pulley belt”) er også kjøpt på eBay. Som tidligere nevnt har jeg valgt en utveksling på 2:1 for å få så fin oppløsning som mulig, samtidig som motoren skal gå med lav belastning når den skal flytte på respektable 2,5 kilo med kamera og objektiv. Reima har en lengde tilpasset en akselavstand på 50mm.

L1009349

Brakett for innfesting av motor og kontrollboks

Begge reim-hjulene har jeg dreid av det skraverte området vist nedenfor for å gjøre de slankere så de ikke skal bygge ut så mye. Feste-skruer i form av M4 umbraco var plassert i den delen jeg har fjernet, så for å feste hjulene til sin respektive aksling har jeg maskinert nye huller med gjenger i området der spor til reima er.

Drivhjul2

Motoren jeg har er en Mercury “stepper”-motor (https://www.sparkfun.com/products/9238) med oppløsning på 200 step pr. omdreining. Dette er en bi-polar motor som kan drives på 12V likestrøm og maks strømtrekk er 600mA pr. vinding. Ulikt en vanlig elektromotor med børster så må en stepper-motor ha en spesiell kontroller som gir pulser til motoren der hver puls representerer en gitt vinkel-endring på akselen.

En stepper motor og kontroller kombinasjon gjør det enkelt å lage presise system og er derfor vanlig å finne i CNC-maskiner, 3D-printere osv. som krever stor nøyaktighet. Den gjengede stangen som driver kamera-vognen frem og tilbake har en stigning på 4mm pr. omdreining og med 2:1 utveksling ender jeg opp med at vognen vil bevege seg 1-hundredels millimeter pr. step med denne Mercury motoren.

L1009492

Motor, reim-hjul og reim på plass

Kontrollboks
I kontrollboksen skal det være en 12 til 5V regulator, Arduino mikrokontroller, LCD-display, IR mottaker og kontroller for å styre motor/trigger til kamera. Jeg fant en fin og solid boks i ubehandlet aluminium som jeg tror skal få plassert alle elementene trygt på innsiden. I utgangspunktet vil jeg prøve å få plass til en Arduino “UNO”, men om det skulle bli for trangt så vil jeg få de samme funksjonene i den mindre varianten av Arduino som kalles “Nano”. Åpning til display, LED og IR-sensor freses ut, i tillegg bores huller for kontakt til motor, strømforsyning og kontroll av kamera.

L1009357På innsiden av kontrollboksen skal alt av elektronikk plasseres

Elektronikken
For å styre stepper motoren finnes det gode løsninger som allerede er tilpasset Arduino, eksempelvis Easy Driver modulene. Men, siden den softwaren jeg har benyttet meg av ikke støtter en slik kontroller og så har jeg valgt å lage driverkortet omtrent som beskrevet på hjemmesiden til Rylee Isitt. For å drive en steppermotor har jeg derfor brukt en L293D integrert krets som inneholder to såkalte “H-bridges” som kan programmeres til å styre hver side av motoren slik at både hastighet og retning kan kontrolleres. L293D kretsen får signalene sine fra et shift register som er koblet til Arduino´n.

Arduino finnes i en rekke utgaver og fra flere produsenter. Jeg har laget en test med en Arduino klone fra Sparkfun kalt “RedBoard”. Av plasshensyn måtte jeg ty til et mindre kort og da har jeg endt opp med Arduino Nano denne gangen. Funksjonene er de samme, men Nano er ikke større enn 43mm X 18mm. Arduino Nano inneholder:

  • En mikrokontroller (ATmega 328)
  • En USB inngang for programmering
  • 13 digitale inn-/utganger
  • 6 analoge inn-/utganger
  • Et sett med utganger (3,3V og 5V i tillegg til jord) for å gi strøm til andre komponenter

 

Macro Stacker schemPå digital inngang 2 på Arduino er IR mottakeren tilkoblet. IR signalet kommer fra en Samsung tv-fjernkontroll. Fra fjernkontrollen kan jeg styre alle funksjoner, inkludert av/på med LCD bakgrunnsbelysning og aktivere utløseren i kamera. IR signalene blir tolket av Arduino´n og lar meg velge de forskjellige funksjonene i programmet. Brukergrensesnittet er et LCD display av typen Nokia 5110, i tillegg til en lysdiode som viser når kamerautløseren aktiveres. Arduino styrer motorkontroller L293D og relet for styring av kamera HE3621A0510 gjennom et 8-bit shift register som er koblet til digital utgang 3, 4 og 5 på Arduino´n.

Shift registerets to første bit aktiverer eller deaktiverer de to halv-broene i L293D. De neste fire bit setter polariteten på strømmen til vindingene på motoren slik at driv-retningen settes. Alle de 4 utgangene som går til jord (pinne 4, 5, 12 og 13) på L293D kobles sammen slik at de også fungerer som kjøling. Både shift registeret og L293D skal ha 5V for til drift,- denne strømmen må hentes rett fra 12-5V regulatoren. Arduino´n har 5V strømuttak, men dersom dette brukes så vil strømtrekket bli for høyt slik at man risikerer å ødelegge Arduino kortet eller man opplever at Arduino´n blir ustabil/resettes. Shift registerets 7. bit er ikke bruk i min krets, men softwaren har reservert denne til autofokus av kamera. Det siste 8. bit brukes til å aktivere Hamlin-releet for å aktivere utløseren i kameraet.

Motoren har to viklinger, hvor hver Out 1 og Out 2 på L293D skal til den ene viklingen og Out 3 og Out 4 til den andre. På motoren er det 4 ledninger og for å finne ut hvilke ledere som går inn på samme vikling så kan du gjøre følgende test: koble sammen to og to tilfeldige ledere mens du roterer motoren med fingrene. Når du kjenner at motoren går betydelig tyngre mens du kortslutter to ledere så går det leder-paret inn i samme vikling. De to som er igjen går til den andre viklingen. De to parene kan nå kobles til hver side av L293D. Dersom du ønsker å snu retningen på motoren så gjøres det ved å bytte om ledningene på ett av parene til motoren.

Komponentene

 

 

#

Funksjon

Beskrivelse

Tilkobling

1

Reset knapp

Dersom softwaren skulle henge seg. 

GND og RST på Arduino

2

12V inn

Strøm får jeg fra en veggadapter som som gir 12V ut, opp til 3A

 

3

12V ut

Til motorkontroller

12V inn på L293D

4

5V ut

Strøm til Arduino, motorkontroller og relé til kamerautløser

Vcc inn på Arduino. 5V til motor /kamera utløser modul

5

12 til 5V regulator

12v til 5V regulator. Dette er en såkalt "switched" strøm-regulator som gir fra seg lite varme. En LM7805 regulator fungerer også og tar mindre plass

 

6

74HC595 Shift register

En 8 bit kontroller som styrer motorkontroll og utløser-relé for å styre L293D kontroller og Hamlin relé

 

7

L293D

Motorkontrolleren

 

8

4 pinners kontakt

Kobling av drivstrøm til motor. Det er vikitg at vikling A og B kobles riktig

9

12V inn

Drivstrøm til motor

 

10

5V inn

Strøm til motorkontroller og relé til kamerautløser

 

11

HE3621A0510

Relé som styres fra shift registeret. Aktiverer fjernutløseren til kameraet

 

12

Tilkobling til Arduino

Data, latch og clock. Styrer shift registeret

“Data”: pinne 3

“Latch": pinne 4

“Clock": pinne 5

13

LED

LED blinker når reléet aktiverer utløser på kamera

 

14

Utgang til fjernutløser

En mini stereo-plugg kobles til her og går til inngangen for fjernutløser på kamera

 

15

Nokia 5110 LCD

LCD 84x84 punkters display som viser alt det morsomme.Motstander er loddet i mellom displayet og Arduino´n som indikert i den skjematiske oversikten vist tidligere. Lys i displayet kan slåes av/på via fjernkontrollen

Digital utgang 8-13. Og 3,3V og GND

16

Arduino Nano

Mikrokontroller som styrer alt

 

17

IR sensor

Kontrollsystemet er trådløst og får signaler fra en Samsung fjernkontroll til TV

Input 2 på Arduino. I tillegg 5V og GND

 

Ferdigstilling
Etter at alt av hull og åpninger i kontrollboksen er laget ferdig så ble alt prøvemontert og alle funksjoner testet. Alt blir igjen demontert før aluminiumsboksen blir slipt ned med 400 og 600 vannslipepapir før det har fått et lag med grunning og sort lakk. Alle komponenter er så pent og pyntelig montert i kontrollboksen. Siden jeg har valgt å bruke en boks laget i aluminium så må jeg være ekstra forsiktig i forhold til kortslutnings-problematikk. Det hjemmelagde kontrollkortet er montert med dobbeltsidig tape i tillegg til skruer.

Programvaren og nødvendige bibliotek for tolking av IR-signaler, styring av steppermotor og LCD display blir så lastet inn i Arduino Nano`n via en mini USB-kabel fra en Mac/PC som har må ha Arduino-softwaren installert. Før maskinen kan brukes så må noen parametre settes: antall mm vanring pr. motor-omdreining, måleenhet for kjørt distanse, hvor lenge kamerautløser skal holdes inne, motorlås av/på (kjekk funksjon dersom man har skinnen montert vertikalt) og hvorvidt motoren skal kjøres i hele- eller halv steps. Alt av endringer i konfigurasjonsmenyen blir lagret. Så går man inn i meny #1 som kalle "Position" for å sette start- og stopp-punkt. I den samme menyen kan man også kjøre vognen manuelt ved hjelp av pil-tastene på Samsung fjernkontrollen.

I prinsippet har  jeg brukt prorgammet slik Reylee Isitt har publisert det. Noen små endringer har det blitt og nå prøver jeg å få til programmet slik at jeg kan gå tilbake til et gitt "stack #" for å ta ett bestemt bildet på nytt i tilfelle blitsen skulle feile underveis. Elincrom blitsen har vist seg å være veldig stabil, men jeg opplever at ca 1 av 100 eksponeringer så blir ikke blitsen aktivert. Dette til tross for at jeg aktiverer blitsen med kabel og at det er riklig med strøm på blits-batteriet. Forøvrig skal Elincrom ha skryt for særdeles jevn og stabil eksponering og hvitbalanse. Avvik her kommer godt til syne når man tar 30-50 bilder av det samme motivet etter hverandre.

 

 

L1009512

 Displayet i funksjon! Her vises menyen for "Stacking" der man kan taste inn antall bilder, tidsforsinkelse mellom hvert bilder og eventuelt antall "brackets". Sistnevnte kan brukes dersom man vil ha forskjellige eksponeringer pr. steg. Distansen som vises øverst settes i en egen meny som kalles "Position".

 

L1009516

Bildet viser motorplassering, gear og baksiden av kontrollboksen. På kontrollboksen sees kontakten til motoren,
utløser (mini-jack) til kamera og kontakt til strøm. Den røde bryteren er for å restarte enhenten dersom alt skulle henge seg.
Det er samme virkning dersom man dra ut strømmen, men en egen bryter er litt coolere.

 

L1009515

Her er stackingen i gang. Skjermen viser hvor mange bilder som er tatt samt det totale antallet.
Den blå dioden til høyre blinker når bildet tas. Når programmet er ferdig så kan man trykke "Enter" på fjernkontrollen for
å repetere programmet. Dette er en hendig funksjon dersom man skal ta flere like jobber som ved produktfotografering.

 
Focus stacker riggen er nå i drift og alt fungerer utmerket! For enkelhetens skyld har jeg til nå valgt å montere riggen på et helt normalt kamerastativ. En dag jeg får lyst og tid skal jeg lage et eget lite bordstativ for apparatet. Alle som har litt kjennskap til elektronikk og ikke alt for mange tommeltotter kan lage noe tilsvarende. En slik "fockus stacking" rigg anbefales for alle som ønsker den type macro-bilder der alt er skarpt, som eksempelvis for produktfotografering eller når man skal svært tett innpå det man tar bilde av. Forøvrig kan maskinen også brukes til såkalt "Time laps".

Mitt mål nå er å komme enda tettere på det jeg tar bilde av. Objektivet jeg har tatt alle bildene i denne artikkelen med er et Summarit S 120mm 1:2 macro. Sistnevnte betegnelse forteller at jeg maksimalt kan få avtegnet det jeg tar bilde av i halv størrelse. Et "ekte" makro-objektiv kan avtegne det man tar bilde av i full størrelse på bildesensoren (1:1). En naturlig måte å gjøre det på er å bruke en såkalt "extender" mellom objektiv og kamera. Slikt finnes ikke til Leica S systemet. Men, det finnes andre gode løsninger i form av adaptere som gjør det mulig å benytte meg av Hasselblad, Pentax 645, Contax eller Mamiya objektiver på mitt Leica S kamerahus. Tiden får vise hvordan dette utvikler seg!

Dersom noen ønsker hjelp eller avklaringer vedrørende den automatiske "Focus Stacker" maskinen er velkommen til å ta kontakt!

 

L1009566

 

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=5#sigProIdb3ce3b3be8

Leica M er på mange måter det ultimate kamerasystem. Ikke bare var det Leica som var først ute med å bruke 35 mm film til stillbilder, de har også laget noe av det mest solide og presise av kameraer og optikk i over 50 år med nettopp modellen Leica M. For de uinnvidde: Leica M er kjennernes kamera. Entusiastenes kamera,- foretrukket av noen av klodens fremste fotokunstnere gjennom sin legendariske, 50-årige historie. Leica M er et elsk-hat kamera. For noen blir fotograferingen med dette systemet så manuell slik at det oppfattes som et hinder og man gir tilslutt opp. For andre bidrar denne enkelheten til en fascinasjon og ender i en ren, skjær besettelse.

View the embedded image gallery online at:
https://tomeriksmedal.no/artikler?start=5#sigProIde0fa5e15d5

Leica M er en en såkalt målsøker kamera, eller "rangefinder". Altså et kamera der man ikke ''ser'' gjennom objektivet når man skal ta et bilde. Man ser gjennom et eget vindu der utsnittet vises som et opptegnet rektangel. Størrelsen på dette rektangelet varierer med brennvidden på det objektivet man har satt på. Fokus gjøres ved å skyve på fokusringen på objektivet til man ser to små bilder som sammenfaller inne i søkeren. Fordelen med å ikke se gjennom objektivet, slik man gjør på alle andre kamerasystem, er at man får en svært lyssterk søker som gir mulighet til å observere hva som skjer på utsiden av det aktive utsnittet, helt upåvirket av hvordan fokus eller blender er satt. Ulempene er også mange da det er vanskelig å foskusere og det hender ofte at man tar bilder av helt andre ting enn det man tror.

 

L1002769

 "Geometry"
1/60s@f/11 ISO 160
Summicron 35mm ASPH

 

I all sin enkelhet er en "M" en utfordring å bruke, men når man først behersker teknikken så går alt forbausende raskt. Når teknikken sitter så bidrar enkelheten til at man tenker fotografering på en annen måte. Man distanserer seg fra teknikken og blir mer kreativ der man tvinges til å fokusere på komposisjon og historiefortelling, noe som også avspeiler seg i de fotografier som kommer ut i den andre enden. Før jeg går videre så må leseren være klar over at dette må ikke skal forståes som en negativ omtale av de tradisjonelle speilreflekssystem. For de har fortsatt en plass i fotografenes økosystemet, spesielt om man er vant til å jobbe med slike system.

Nå har det gått en måned siden min drøm om å eie en Leica M gikk i oppfyllelse, og jeg endte opp med en svært pent brukt Leica M9. Nei, rett skal være rett. Dette er ikke en M9, det er en M-E. Det vil si at det mangler "M9" logo på fronten, det har ingen USB-utgang, valg for visning av forskjellige brennvidder i søkeren er tatt vekk samt at det er malt i grått i stede for den mer elegante sølv-fargen eller barske sortfargen man finner på M9 og M9-P. Denne noe sparsommelige utgaven av M9 kostet i 2013 omlag 40-tusen, altså 20-tusen mindre enn M9, og ble av Leica omtalt i en pressemelding som: "It is the ideal entry-level model for photographers wishing to experience the fascination of M-Photography (...)".

 

L1001234

 "Between the elements"
1/750s@f/11 ISO 200
Summicron 35mm ASPH

Så her sitter jeg altså med et pent brukt Leica M “innstegsmodellen” som begynner å dra på årene. Leica M9 og M-E kom på markedet i 2009 og var det første kompakt-størrelse kamera som ble laget med fullformat bildesensor. I M9 er det brukt en Kodak CCD-bildesensor med oppløsning på 18 megapixel, en sensor som fortsatt regnes som den siste digitale bildesensoren som lager et uttrykk i bildene som kan minne noe om den analoge tiden. Jeg har også samme type CCD bildesensor, dog mye større, i min Leica S som gang på gang imponerer med sine svært delikate farger og spesielt gode måte å håndtere høylys på. Dog har denne typen sensor noen åpenbare ulemper som høyt strømtrekk og ingen støtte for “live-view”. I dag er så å si alle bildesensorer, uansett format, utviklet og produsert av Sony og er av typen CMOS. Etter introduksjonen av M9 og M-E har Leica lansert M9 Monocrome, M240, M246 Monocrome og nå i år kom M10. I tillegg finnes en rekke jubileums varianter av alle disse.

Det fine med en Leica M, enten det er av den gamle analoge typen eller siste moderne M10 er at kameraet helt gjennom kan brukes manuelt. Det har riktignok både blenderprioritert program og en god lysmåler innebygd. Men, puristen kjører alt manuelt. Lukkertiden justeres med det store hjulet på høyre side av kameraet. Leica M er kompakt i størrelse og er så diskret med sitt noe forhistoriske utsende at folk flest får litt medlidenhet når de ser det. Med et godt objektiv er bildekvaliteten i toppklasse, selv om dette kameraet nå er noen år gammelt. Det aller beste med en M er dog at jeg nå har tilgang til alle de fantastisk gode Leica M-objektivene som er produsert de siste 50 årene. Alle med manuell fokus og med mekanisk blender selvfølgelig. Og alle med sine små særpreg. Det fine er at de aller fleste er laget for å bli tatt bilde med på full åpning. Rimeligere, men veldig gode alternativer produseres av Carl Zeiss og Voigtlander.

L1002879"Footprints"
1/350s@f/5,6 ISO 160
Summicron 35mm ASPH

Etter noen måneders bruk er konklusjonen klar og entydig; jeg vil ha mer! Leica M er et solid verktøy for undertegnede som er opptatt av manuell kontroll. Med 18 megapixel kan jeg fint lage fine print i store formater. Selvfølgelig er det enkelte punkter som kunne vært bedre, det har ikke filmfunksjon eller avansert automatikk. Det er også grunnen til at jeg kommer til å beholde M-E`n. Dette er et nisjekamera og et solid verktøy som gir meg muligheten til å få den manuelle kontrollen tilbake. Sparekasse for M10 er herved opprettet!

 

L1002867

"Square in Square"
Tatt på stranden utenfor Løkken
1/1500s@f/5,6 ISO 160
Summicron 35mm ASPH

 

 

L1003744

"Moro"
1/500s@f/2,0 ISO 160
Summicron 35mm ASPH