Abstrakt
AE-L (Auto Exposure Lock)
AE (Auto Exposure)
Les bruksanvisningen til kameraet ditt for å finne ut hvordan dette fungerer.
AF-L (Auto Focus Lock)
AF-C, AF-S og AF-A
AF-C (Auto Focus - Continuous) er kontinuerlig følgefokus, altså prøver kameraet hele tiden å holde det objektet du fokuserer på i fokus så lenge autofokus er aktivt.
AF-S som fokusmodus betyr at kameraet fokuserer en gang, og deretter holder denne fokusavstanden
AF-A er en kombinasjon av disse ovenfor, som normalt starter som AF-S, men byttet til AF-C hvis motivet begynner å bevege seg
AI Servo
ANSFF
Apokromatisk objektiv (APO)
Asfærisk linse
Asfæriske linser er vanskeligere å produsere, og var tidligere kun å finne i dyre kvalitetsobjektiver. Moderne materialer og produksjonsmetoder har gjort asfæriske linser tilgjengelige også i rimelige objektiver.
Batterigrep
Blender (Aperture)
Blenderåpningen er er objektivets »iris», og har til oppgave, sammen med lukkeren, å regulere den mengde lys som skal slippe inn til filmen/bildesensoren. Jo større hullet (også kalt lysåpningen) er, dess mer lys slippes igjennom objektivet. Det som for mange er forvirrende et større lysåpningen angis med et mindre blendertall. Grunnen til dette er at blenderen alltid leses som en brøk. La oss ta blender f/2.8 som eksempel. “f” står her for “focal length” eller “brennvidde” på norsk. Brennvidden er antall mm objektivet ditt er på. Så for å finne ut hvor stor lysåpning objektivet ditt har på en gitt blender, må du ta brennvidden og dele på blendertallet.
Om du stiller inn blender til f/2.8 på et 50mm objektiv, vil du finne ut at 50mm (f eller brennvidde) delt på 2.8 = 17,8mm. Altså vil lysåpningen i objektivet være 17,8mm på blender f/2.8. Med blender satt til 8 vil lysåpningen være 50mm/8=6,3mm. Når man ser på disse regnestykkene, skjønner man lettere logikken til hvorfor et lite blendertall gir en stor blenderåpning. Hver gang vi forflytter oss ett helt trinn opp eller ned på blenderskalaen (f/1.4 – f/2.0 – f/2.8 – f/4 – f/5.6 – f/8 – f/11 – f/16 –f/ 22), halveres eller fordobles mengden lys som passerer gjennom objektivet. Blender 11 slipper gjennom halvparten så sterkt lys som blender 8. Blender 5.6 slipper gjennom dobbelt så sterkt lys som blender 8.
Foruten å justere hvor mye lys som slippes inn på sensoren, kan du også bestemme hvor mye du vil ha i fokus ved å endre blenderen. Ved store blenderåpninger (små f/tall) vil du få liten dybdeskarpet, noe som er nyttig for å få bilder en uklar bakgrunn. Typisk for portretter eller makrobilder. Store blendertall (liten blenderåpning) gir større dybdeskarphet. Dette kan være nyttig med landskapsfoto der det ønskes stor dybdeskarphet.
Bildevinkel
Bokeh
Et objektiv`s karakteristikk, valg av blender og avstand til bakgrunn er avgjørende for hvordan bokeh tegnes opp.
Bracketing
Bracketing er vanlig å bruke for å lage HDR-bilder
Brennvidde
Et objektiv med en brennvidde lik den diagonale størrelsen på filmen eller billedsensoren kalles et normalobjektiv. For fullformat 35mm kameraer har et typisk normalobjektiv en brennvidde på 50mm.
Et objektiv med en brennvidde som er mindre enn dette kalles vanligvis et vidvinkelobjektiv, mens et objektiv med en betydelig større brennvidde vanligvis kalles telefotoobjektiv.
Bulb
Burn
CCD Sensor
CMOS Sensor
CMYK
Crop factor
DOF - Depth Of Field
DNG-filformat
Løsningen på dette ble det såkalte "Digital Negative” formatet (forkortet DNG), utviklet av Adobe. Dette ble et offentlig tilgjengelig filformat for råfilene som ble opprettet i de forskjellige digitale kameraene.
Hundrevis av programvareprodusenter, f.eks. Apple og Google, har utviklet støtte for DNG. Og anerkjente kameraprodusenter som Leica, Casio, Ricoh, Samsung og Pentax, har introdusert kameraer som gir direkte støtte for DNG
Dodge
Diffraksjon
Diffraksjon er altså et fenomen der lys brytes som en bølge som passerer gjennom en spalte. Bølgen fortsetter ikke rett fram, men på sprer seg ut i en halvsirkel når den har kommet gjennom åpningen.
Når lyset har passert gjennom blenderen, avsetter den ikke lenger et lyspunkt der den treffer, men et sirkulært bølgemønster. Jo større denne skiven er (målt ved diameteren til den innerste mørke ringen), dess mindre skarpt blir bildet. Når skiven blir større enn pikslene i kameraet, vil du få synlig mindre skarpe bilder. Effekten avhenger kun av blenderåpning og lysets bølgelengde. Jo mindre blenderåpningen er, desto større blir skiven, og jo mindre skarpe blir bildene dine. De fleste objektiver er skarpest et sted i området f/4.0-f/8. Ved mindre blendere, begynner vi å se et fenomen som diffraksjon.
Digital Zoom
Dybdeskarphet
ENSFF
Relevant informasjon finnes også i denne artikkelen om "Fotokonkurranser"
Eksponering
Blenderåpningen bestemmer hvor mye lys som skal slippes inn i det tidsrommet lukkeren er åpen. For å få et korrekt eksponert bilde, kreves det en god balanse mellom blenderåpning og lukkertid. For mye lys vil gi et overeksponert bilde, mens for lite lys vil føre til et undereksponert bilde.
Relevant informasjon finnes også i denne artikkelen om "Eksponering og bruk av histogram"
EXIF
FIAP
Filter
Focus peaking
Focus stacking
Format
Fotografi
ICC Profile
ISO-verdi
GAS (utstyrshysteri)
Gråfilter
Gylne Snitt
Hasselblad
HDR
High-key
Histogram
Relevant informasjon finnes også i denne artikkelen om "Eksponering og bruk av histogram"
Hvitbalanse
Vanlig dagslys har en helt annen farge enn for eksempel lys fra lyspærer som vi bruker innendørs. Derfor vil et hvitt ark som vi ser på i lyset fra en lyspære ha mer gul farge enn hvis vi ser på det samme arket utendørs i dagslys. Når vi ikke legger så godt merke til dette er det fordi hjernen vår korrigerer for fargeforskjellen slik at vi oppfatter arket som helt hvitt i flere typer lys. Ved å justere hvitbalansen kan man korrigerer fargene slik at de blir mest mulig naturlige ut fra den type lys som kameraet filmer i.
JPEG / JPG
Koloritt
Kromatisk aberrasjon
Kromatisk aberrasjon opptrer på mørke kanter i motivet mot sterkt lys, f.eks. motlys fra lys himmel. Kantene har en rand med rødt eller blå/fiolett skjær. Dette vises nesten ikke på bildet med første blikk, men kommer først til syne når man forstørrer opp bildet. På store utskrifter virker dette skjemmende.
Kulehode
Leica
Leica var tidlig ute med utskiftbar optikk, målsøker-fokusering og rammesøker med automatisk stilte lysrammer etter brennvidde.
Leica M-serie har vært omtrent uforandret siden første M3 i 1954. M8 var det første digitale kameraet i M-serien. S-serien er digitalt speilrefleks i mellomformat størrelse, der S-seriens objektiver er kjente for særs god optisk kvalitet.
Linse
Linselus (Lupoe Anoplura Sapiens)
Live View
Lukkertid
Lysmåling
Hvilke av disse man skal bruke beror på personlige preferanser, ulike arbeidsmetoder, ulike motivtyper og ulike lysforhold. Her er det vanskelig å sett opp noen "regler". Å bruke "Sentrumsvektet" lysmåling vil kunne gi en relativt dramatisk annerledes eksponering enn "Gjennomsnitt" ved enkelte motivtyper/lysforhold. Selv synes jeg at Evaluert gir gode resultater i de fleste tilfeller, i hvert fall slik jeg fotograferer. Dette er derfor noe som man må lære seg gjennom prøving og feiling og jeg oppfordrer alle til å teste ut eget kamera på dette området.
Relevant informasjon finnes også i denne artikkelen om "Eksponering og bruk av histogram"
Makroobjektiv
Dette betyr at et motiv kan gjengis i sin naturlige størrelse på kameraets sensor: En gjenstand på 10 mm kan projiseres på sensoren som et bilde på 10 mm når objektivet er nære nok motivet. Et største forstørrelsesforhold på 1:2, eller 0,5x, betyr at den samme gjenstanden på 10 mm blir projisert på sensoren som et bilde på 5 mm, altså halvparten av den naturlige størrelsen.
Megapiksler
Mellomformat
Betegnelsen mellomformat beskriver et bildeformat som størrelsesmessig ligger mellom småformat og storformat. Typisk mellomformat-størrelse var 6 x 4,5 cm og filmen ble kalt 120-film. I digitalverdenen har de fleste mellomformatbildebrikkene en størrelse på 33x45mm eller mer.
En gammeldags filmrute på 35 x 24 mm er i dag det som kalles fullformat størrelse. Ganske forvirrende, men fullformat betyr altså at bildebrikken fyller helt ut de nevnte 35mm bredde og er ikke «crop»-størrelse som APS-C, DX, APS-H osv... er eksempler på. I gamledager ble 35mm kalt for småformat og det er forstårlig at det er mer spennende å markedsføre det positive ordet «fullformat» fremfor det mindre spennende ordet «småformat».
Mellomring
Micro Four-thirds (MFT)
4/3 referer til både bildeformatet som er 4:3, i motsetning til normalt DSLR som er 3:2, samtidig til sensorstørrelsen som henger sammen med rørteknologi og film på 50-tallet. Til å begynne med var 4/3 systemet basert på speilreflekskamera med en definert avstand på 40mm mellom bildesensor og objektiv innfestingen.
Etter at speilløse systemer ble mer og mer vanlig så kunne man krympe selve kamerahuset slik at en ny standard kom på banen, Micro Four-Thirds, med bare 20mm mellom sensor og objektiv innfesting. Nyttig å vite er at crop-factor er 2. Altså vil et objektiv med 25mm brennvidde på et 4/3 kamera tilsvare det samme utsnittet du får med 50mm på fullformat.
Mirror lock-up
Monokrom
Multieksponering
ND-filter
Objektiv
Overeksponert
Panorama
Panorering
Pinhole-fotografering
Pixel
Portfolio
Rangefinder
Fordelen med et målsøkerkamera er at de som oftest er mindre, enklere oppbygd og mer robuste. Dessuten er søkeren betraktelig lysere enn på et speilrefleks kamera. "Leica M er et rangefinder kamera!"
RAW format
(D)SLR-kamera - Speilrefleks kamera
På grunn av speilets plassering foran bildesensoren må det vippes unna før eksponeringen, og dette fører til at speilreflekser ikke blir like kompakte og dessuten mer kompliserte og derfor dyrere å produsere enn kompaktkameraene.
Småformat
Sonesystem
Sort-hvitt
Speilløst systemkamera
Teleoptikk
Tethering
Teleconverter
TFP (Time for prints)
Tilt & Shift
Undereksponert
Vertikalgrep
Kalles også batterigrep