Introduksjon
God kunnskap om de verktøyene man bruker er vesentlig for å jobbe effektivt, samtidig sikre gode resultater og forutsigbart resultat. Den gangen jeg selv begynte å fotografere var det mye jeg lurte på i forhold til dette med arbeidsflyt, bearbeiding av bilder og hvordan de burde lagres. Hva var best practise der ute? Det var mange kloke hoder å spørre og jeg fikk omtrent like mange forskjellige svar. Til å begynne med var min egen arbeidsprosess ganske så tungvin. Lightroom var et fremmed-ord og RAW-formatet så jeg på som et hinder. På den tiden kunne jeg sitte i timesvis for å redigere ett enkelt bilde. Men, først måtte jeg finne det bildet jeg skulle ha,- noe som også tok din tid i en helt manuell filbasert verden. Så begynte jeg å abonnere på kunnskapsdeling fra www.guygowan.com. Dette gav meg mange gode a-ha opplevelser, i tillegg lærte jeg å utnytte Photoshop på et helt nytt nivå. Siden den gang har jeg blitt mye mer bevisst i forhold til at redigering skal være enkelt og det skal gi et forutsigbart resultat som enkelt lar seg repetere.
Tidligere kunne jeg sitte i timesvis, ja dagesvis, med hvert bilde. Nå bruker jeg sjelden mer enn en halvtime-time før jeg anser meg som ferdig. Forskjellen er i all hovedsak relatert til økt kunnskap og bevisstgjøring om programvaren. Jeg har beskrevet egne erfaringer i artiklene Capture One 21 - erfaringer og Lightroom - introduksjon. Prosessen er mer eller mindre identisk i disse to programmene, i hvert fall frem til redigeringen starter, I dag er primærverktøyene mine Capture One og Adobe Photoshop.
Strategi for data-systemet
En viktig del av arbeidsprosessen er å ha et effektivt data-system som kan håntere import, redigering og lagring av bilder. Fasiten her er å lage seg et system du kjenner godt og som fungerer for ditt bruk. 
Etter mange år med ansvar for IT-strategien i et større internasjonalt selskap har jeg blitt relativt paranoid når det kommer til sikring og mulighet for gjennoppretting av tapte data. Det å ha en strategi og ha gjort seg noen vurderinger av hvor mye man er villig til å tape dersom lagringsdisken forsvinner, er noe alle bør gjøre. En backup skal sørge for sikkerhetskopi av elektronisk lageret data, mens restore er tilbakekopiering av sikkerhetskopien ved behov. Hvor mange har verifisert at backup´n lar seg tilbakeføre?
I sin enkleste form er en backup å ha en kopi av alle filene som ligger på hardisken. Dersom datamaskinen og lagringsdisken forvinner så må hele systemet gjenopprettes før man får utbytte av disse filene igjen. Mer avansert er det når backupen inneholder informasjon som kan gjenopprette alt, programvare, historikk, konfigurasjonsfiler, hurtigtaster i Photoshop osv...
Dersom du bruker et databaseverktøy som Lightroom eller Capture One så er det viktig å være klar over hvor endringene man gjør på bildene blir lagret. Normalt lagres de i en database, mens selve bildefilene ligger urørt. Derfor er det viktig at man tar backup av denne databasen også. Både Lightroom og Capture One kan konfigureres til å lagre endringene i separate side car filer i XML-format som legger seg i samme mappe som bildene. Da må også disse filene være med i en backup dersom du ønsker å få tilbake endringene du har gjort ved en eventuell diskkrasj. Normalt finner du databasen i mappen \Users\[user name]\Pictures\[Lightroom eller Capture One]
RAID ut, Dropbox inn
Illustrasjonen over viser i prinsippet hvordan mitt datasystem er satt opp. Arbeidsstasjonen er en den allsidige Mac Studio Max. Lagring av RAW-filer og bilder skjer på ekstern disk som er koblet til Mac´n via USB-C. Mappestrukturen er basert på årstall (2016, 2017, 2018 osv…), der det i hver av årstall-mappene er undermapper som kort beskriver den begivenheten bildene er tatt (17-mai, konfirmasjon, tur til HongKong osv..). Frem til nå har jeg vært godt fornøyd med å lagre alt på en LaCie i RAID 1 konfigurasjon for datalagring. RAID 1 betyr at disse to diskene speiler hverandre kontinuerlig og er i så måte en backup i seg selv ved harddisk-feil. På 8 år har jeg hatt 1 diskfeil, som enkelt lot seg fikse ved å erstatte disken med en ny. For å være sikret i forhold til brann og tyveri har jeg tatt ukentlig backup av alt på en ekstern disk som jeg har oppbevart på et sted utenfor huset i tilfelle brann eller innbrudd.
Arbeidplassen. Mac Studio passer akkurat under Dell 2723QE skjermene. Harddisker, overspenningsvern og router
står plassert på en liten hylle under benken. Musikk må jeg ha, så her er høyttalerne av typen Argon Alto 5.
Etter at jeg fikk installert fiber inn til huset med 500 Mbps opp- og nedlastingshastighet til internet har jeg valgt en ny strategi: RAID-disken er nå erstattet med èn enkel LaCie D2 Professional ekstern harddisk, der hele disken er synkronisert i skylagringstjenesten Dropbox Professional. Fordelen med dette er at jeg nå slipper å ta ukentlige backup av disken, da jeg til enhver tid har en full speiling av alle data i skyen,- gitt at Dropbox smart sync er avslått på arbeidsstasjonen. Dersom disken ryker kjøper jeg ny disk og synkroniserer alt på nytt. Og dersom nettet forsvinner, eller Dropbox av en eller annen grunn blir utilgjengelig, så har jeg alle data fortsatt lagret lokalt. En annen fordel med skylagring er at jeg nå har tilgang til alle filene mine fra andre enheter på nett, som MacBook, Dell laptop, iPad og iPhone. LaCie D2 Professional lagringsstasjoner finnes i størrelser fra 4 til 18GB og støtter Thunderbolt 3.
Annonse
Backup og restore
Apple har et enkelt og brukervennelig backup system som kalles Time Machine. Hos meg kjøres Time Machine mot egen ekstern LaCie D2 Professional disk som sikkerhetskopierer alle filene mine fra den interne harddisken slik at jeg kan gjenopprette dem eller hente frem eldre versjoner av filene. Databasen til Capture One ligger på SSD-disken og blir tatt backup av hver time.
Arbeidsprosessen
Hvorfor katalogisering?
Når jeg kommer hjem etter å ha fotografert så er jeg nøye med å legge til relevante Keywords slik at alle bildene enkelt kan sorteres eller søkes opp i ettertid. For å ha best utbytte av Smart Collections i Capture One blir alle bildene merket med egendefinerte Keywords, eller nøkkelord som det heter på morsmåle ved import. Neste steg er å rangere de med Rating, altså stjerner fra 1-5. Bilder som ikke får noen karaktere blir slettet med en gang. I motsetning til mye annet så blir bilder aldri bedre av å bli lagret! Jeg gjør dette tidlig i prosessen for ikke å dytte det foran meg og tilslutt blir det glemt. Nøkkelord er merkelapper, som hos meg kan være Tromøy, navn på familiemedlemmer, byen der vi hadde ferieturen eller 17-mai. I Capture One og Lightroom kan man velge flere bilder samtidig og dersom alle bildene er fra samme arrangement merker jeg alle med navnet fra arrangementet. Det å vise eller finne frem bilder fra et arrangement gjør jeg på få sekunder og med svært få tasteklikk ved å lage såkalte Smart Collections som eksempelvis henter frem alle bilder med nøkkelordene "Natur" og "Premiert", i tillegg til at det kun er bilder med karakter 5-stjerner skal vises. Bildene i de respektive sorteringene kan jeg enkelt vise på skjerm, TV (via Apple TV) eller printe ut.
Fargerom
Du har helt sikkert hørt om AdobeRGB og sRGB. Kanskje også DCI-P3? Dette er de vanligste fargerommene i fotoverden. Innen video er REC.709 og REC.2020 mer vanlige. I kamera ditt kan du normalt ta bilder i både AdobeRGB og sRGB. Som illustrasjonen nedenfor viser så gir AdobeRGB et større fargerom, men ulempen er at det ikke støttes av alle printere, skjermer eller nettlesere. Derfor kan det lønne seg å ta og redigere bilder i AdobeRGB, deretter konvertere ned til sRGB eller DCI-P3 når bildet skal ferdigstilles slik at du oppnår best mulig kompatibilitet,- da spesielt rettet mot sosiale medier der sRGB fortsatt dominerer. 
Enkelt forklart er fargerom altså hvilke farger, eller hvor mange nyanser, som kan gjengis. Fargeprofiler, eller ICC-profiler, er det som gjør det mulig å oversette de ulike enhetene til hverandre. På denne måten kan du benytte deg av softproofing for å forhåndsvise på skjermen hvordan bildet kommer til å se ut på papir.
Det viktige her er at du kjenner til hva et fargerom er, og at det finnes fargeprofiler som oversetter fargene mellom ulike enheter. Til og begynne med vil jeg anbefale å bruke sRGB til alt, bortsett fra print. Der skal du bruke AdobeRGB. En vanlig feil hos mange er at skjermen er alt for lys, eller at den ikke er kalibrert. Det er et håpløst utgangspunkt for print, da en ikke får kontroll på hvordan bildet egentlig ser ut. For lys skjerm, eller for mørkt rom, er også hovedårsaken til at mange produserer sterkt under-eksponerte bilder.
Med en kalibrert skjerm vil du se et nøytralt bilde med en jevn fordeling av tonerekken fra svart til hvitt. Dermed kan du enklere kunne avgjøre om bildene har fargestikk, om de er for mørke eller lyse i mellomtonene, og om høylys og skygger gjengis riktig.
Hvorvidt du skal printe selv eller om du lar andre gjøre det for deg, så må du ha et forhold til de forskjellige papirtypene. De mest vanlige mediene å printe på er aluminiumsplate, lerret eller på papir. De aller fleste av mine bilder leveres på aluminiumsplate, som er et enkelt medie som passer et moderne interiør. Lerret, eller canvas, er et grovt strukturert materiale som spennes opp på en ramme. Fordelen med den grove strukturen er at det gir et litt røffere uttrykk samtidig som det er en flatterende måte å presentere bilder på som kanskje har litt dårlig skarphet og detaljnivå. Personlig liker jeg ikke lerret, og har tilgode å se et vellykket resultat på dette mediet.
Skal du printe selv så er det naturlig å printe på en eller annen form for printerpapir. Når det gjelder papir så finnes det i hovedsak tre ulik materialer som brukes for å produsere printerpapir. Kunststoff, bomull og cellulose. Cellulose kommer fra tre og er det de fleste forbinder med papir. Papir produsert i cellulose er ofte billigere. Papirer produsert i kunststoff er det som forbindes med fotopapir. Dette er papir med en coating av plaststoff som gjør at blekket ikke trekker langt ned i papiret, slik at det tørker raskere. Bomullspapir er det som ofte kalles kunstpapir, eller fine art papir. Disse papirene har ofte en base av bomullfiber, som gir en matt overflate eller mer struktur.
Jeg skulle ønske det var mulig å gi et fasitsvar på hvilke papirtype som er best, men det er en helt umulig oppgave. Den beste papirtypen er avhengig av motiv, smak og behag og hva bildet skal brukes til. Jeg har selv en Epson P-600 som printer opp til A3+ format, og basert på erfaringer med denne skal jeg prøve å gi litt rask bakgrunnsinformasjon som kan hjelpe deg med å gjøre de rette valgene i forhold til hvilket type papir som kan passe bildet du skal printe.
Papirtype, overflate og struktur
De ulike papirene kan ha ulike overflater og tekstur. Ofte er det snakk om matt eller blank overflate. Så finnes det de som faller midt mellom disse ytterpunktene som ofte kalles semi-blank, semi-matt eller halvblank og halvmatt. Spesielt matte papir kan ha ulik struktur. Noen er helt flate, mens andre kan ha litt mer tekstur og kjennes ruglete ut når du drar fingrene over. Dette påvirker uttrykket til bildene og gir forskjellig stil. Fashion og moderne fargerike motiv kler ofte blankt papir, mens et halvmatt/semi-matt papir kan være et godt allround-papir som fungerer på det aller meste av motiver. Matt papir, med eller uten tekstur, gir gjerne et mer eksklusivt uttrykk og kan egne seg til kunstfotografi. Det er verdt å merke seg at mange av de mer avanserte papirene kun kan printes på 1 side. Et godt råd er å alltid lese den tekniske dokumentasjonen til papiret før du printer.
- Luster er et halvmatt fotopapir som er godt egnet til en rekke ulike motiver. Dette er et allround-alternativ som har en litt ruglete overflate. Min favoritt her er Epson Ultra Premium Luster.
- Blankt, eller glossy, fotopapir har en helt blank overflate. Det gjør seg spesielt godt til bilder med kraftige farger eller kontraster og gir en ekstra smell i bildene. Jeg bruker sjelden slik papir, men Epson har også en Ultra Premium Glossy som er billig og bra.
- Matte fotopapir er papirer med belegg, og med en mattere overflate. Det gir mindre refleksjon i overflaten, og et mer dempet uttrykk med mindre smell i fargene. Erfaringer med Epson Archival Matte er at dette er et godt papir som er enkelt å lykkes med. Jeg vil anbefale alle "førstegangs-printere" å starte her.
- Fineart-papir, kunstpapir eller giclée-papir, er finere papir som ofte har en base av bomull. Dette er ikke én papirtype, men et samlebegrep på en rekke ulike printerpapir. Fine art-papir er som regel fiberbaserte papir, og ofte bomullspapir. Disse papirene finnes med ulike overflater, og de kan komme med eller uten tekstur, men veldgi ofte er det matt overflate som forbindes med denne typen papir. De gir et klassisk kunstuttrykk, og minner mer om papir som brukes til klassiske kunstbilder og malerier. Disse papirtypene er som regel kostbare og krever forsiktighet ved håndtering da fingermerker og riper blir synlige med en gang. Bommulshansker er obligatorisk. For print på disse papirtypene er det som regel helt nødvendig å laste ned ICC-profilen til respektive papir, der denne brukes ved print for å sikre riktig fargemetning. Moab Entrada Rag Bright og Hahnemühle William Turner er mine favoritter her, der sistnevnte passer best til bilder i sort-hvitt.
Tykkelsen på papiret angis i gram pr kvadratmeter: g/m2. Vanlig kopipapir er på 80-100g/m2 tykkelse. Papirer av høy kvalitet ligger ofte mellom 200-400. Dette gir et stivere papir, som er mer holdbart og mer ekslusivt. Det er også enklere å håndtere og lettere å sette i ramme. Det er typisk papirtykkelser på 200-300g/m2 som er godt egnet til foto og finere trykksaker. På enkelte skrivere må du selv velge rett tykkelse på papiret slik at blekkdysene stilles riktig i forhold til papiret.
Innramming, passepartout og glass
Alle printede bilder som skal på vegg kler en fin ramme, passepartout og refleksfritt glass for å fremheve motivet. Passepartout og ramme kjøper jeg hos www.bgafotobutikk.no. Personlig liker jeg godt de slanke aluminiumsrammene til tyske Nielsen Design. Glass bør være av typen artglass, altså refleksfritt. Spesielt gjelder dette om bildet skal henge i et hverdagsrom med vinduer eller lyskilder som kan gi reflekser.
Avslutning
Arbeidsprosessen er altså mer enn bare å bearbeide et bilde. Arbeidsprosessen er summen av alle aktivitetene som sammen skaper et fotografi og kunnskapen til å ta vare på det Godt implementert vil en god arbeidsprosess være en verdiskapning for deg og din foto hobby- eller virksomhet. For å utvikle deg videre er en god start å syneliggjøre den arbeidsprosessen du har i dag for så å bryte den ned i enkelte element for å få oversikt over hva som fungerer eller ikke fungerer.
For mange vil kanskje ordet "arbeidsprosess" høres skremmende ut, men en bevisstgjøring av sin egen arbeidsprosess vil tilslutt gi bedre resultater, raskere. Kanskje det også er et steg i riktig retning for en mer sikker håndtering av eget bildemateriele?
En bil jeg savner! 92-modell Porsche 964. Her avfotografert og brukt på midtsiden i Porsche Magasinet.
Fotografering av matretter for Den Lille Dyrehage i Gjerstad
Låtskriver Einar Fadnes fra bandet "Jim Stärk". Leica S + Summarit S 70mm
Tilsvarende artikler | Teknisk
